DoD Racing Team

-

-

 

 

Martin's MC-historie

Min karriere på to hjul startet hjemme i Harstad som 15-åring. En Tempo Corvette av god gammel årgang (196x) ble innkjøpt for en hundrelapp eller så, fra en av kompisene. Skilt og hjelm hadde vi ikke i nordnorge i de dager, så hvit papplate med sorte tall og strikkalue ble obeligatorisk. Sykkelen fungerte glimrende i skogen, helt til jeg brente veiva, og måtte kjøpe ei ny av en kompis (kosta sikkert et par tiere). Etter en full motoroverhaling gikk den igjen, men nå kom vinteren faretruende nær, og en annen av kompisene mine overtok den.

Året etter som 16-åring fikk jeg min første MC, Kawa KH 100 ES modell, sånn ca. Sen 70-tall. Sykkelen var helt orginal, og av en eller annen grunn så forble den det hele tiden jeg hadde den. På gode varme dager var toppfarta nesten 100, og kompisene på GT, LS2 og CB kjørte fra meg. Etter et lite uhell med litt manglende totaktsolje hadde jeg et lite uhell, da motoren låste seg helt. Etter senere inspeksjon viste det seg at ca. 2 mm. Av stempelringen hadde brent seg fast i sylinderveggen. Jeg fikk imidlertid motoren i gang igjen der og da, og fylte på godt med totaktsolje, og for sikkerhetsskyld, så dro jeg ekstra i ledningen til ojepumpa slik at den skulle få mer olje. Tida gikk, og etter noen uker ble sykkelen veldig sløv. Det viste seg at eksosanlegget hadde kokset igjen pga. For mye olje. Dette fiksa vi enkelt, skrudde ut innmaten, som vi helte litt diesel over og brente ut soten. Jeg måtte imidlertid ha meg en liten tur ut med sykkelen uten innmat i anlegget, og i 90-100 braste jeg slalåm gjennom en kuflokk. Noen påsto etterpå at en av kyrne aborterte i veigrøfta der og da, men det kan jeg ikke validere. Bonden ble i alle fall en smule grinete, og like etterpå ringte telefonen hjemme, og følgende scenario utspant seg.

Min far: Rasmussen.
Lensmannen: Ja, god dag, dette er lensmann X fra Øksenes lennsmannskontor.
Min far: Ja, god dag.
Lensmannen: Ja, jeg har en litt ubehagelig sak.. Du vet den sønnen din..
Min far: Ja.. hva har han gjort nå, da.
Lensmannen: Nei, du skjønner.. Bonde Y inne på stranda her ringte og anmeldte ham for grisekjøring gjennom en kuflokk på mopeden sin.
Min far: Moped?? Det er da vel ingen moped, men en 100 cc.
Lensmannen: Sier du det?, har han sertifikat da sønnen din?
Min far: Nei selvsagt ikke, jeg har jo snakke til han om dette, men du vet åssen det er med de unge...
Lensmannen: Ja, det vet jeg da...

Slik gikk samtalen, og da jeg kom hjem på kvelden fikk jeg følgende ultimatum overlevert fra min far:

"Lensmannen sa at dersom du setter vekk sykkelen, og ikke bruker den før du har fått førerkort så slipper du unna anmeldelsen fra Bonde Y."

Jaha... da var den karrieren som minibiker over, og sykkelen kom etterhvert i min brors eie, men det er en annen historie.

Så kom det nesten 10 år uten sykkel før jeg fant ut at nå var det på tide... hadde kjørte noe 125 cc på et par sydenturer, og på en sydentur i Tyrkia våren '96 fikk jeg ei skinnsjappe til å sy meg en dress i Kamelskinn. Den ble grisedyr, og passa ikke i det hele tatt, men det er en annen historie.

Nå hadde jeg altså kjøreutstyr, men ikke seritfikat og sykkel. Så jeg meldte meg på kurs... og 5 uker og 5000 senere så hadde jeg en A i førerkortet mitt.

To dager senere ble jeg den stolte eier av en '81 modell GSX 750. Den var litt sliten, men med litt småjobbing så fiksa jeg opp i det. I september hadde jeg et lite uhell på sykkelen, da en venstresving ble litt for problematisk, og jeg endte i skogen med knall og fall og tonnevis med såra stolthet.

Et par tusen kroner var alt som skulle til for å fikse biken, og etterhvert ble det vinter.

Nå ville jeg gjerne ha en sykkel med litt mer krefter, litt bedre kjøreegenskaper, og litt nyere årstall i vognkortet. Valget falt etterhvert på en '91 Yamaha FJ1200 ABS, som kom til Tromsø med båt i november '96.

Våren '97 ble en begredelig affære, med ny snerekord (2.40 m) den 29. april, men ettethvert så fikk jeg da FjottJodden ut på gata.

Jeg var skikkelig rusten i kroppen etter vinteren, samt fjorårets havari som satt ganske godt i kroppen ennå, så det gikk smått, for å si det pent. I slutten av Juni var jeg på tur fra Oslo til Tromsø, og mot slutten av turen begynte ting å løsne skikkelig, og fra Skarberget og inn mot Ballangen (like sør for Narvik) gikk det skikkelig godt unna, med fotpinneskrap i annenhver sving. I Ballangen sentrum kjørte jeg i ca. 50 kmt. Og etter den relativt harde kjøringa inn mot Ballangen var oppmerksomheta relativt lav. Jeg oppdaga plutselig en 90 graders sving i det jeg var inne i den, og dermed gikk det plask i bakken, og jeg ble sykkelløs i 4 uker. Senere samme år mista jeg lappen etter en fartskontroll på vestlandet der jeg ble fotgjenger i 10 mnd. Og attpåtil fikk 14 dagers tvangsferie på statens regning.

Året etter var langfra så begivenhetsrikt, men av naturlige årsaker(se over) hadde jeg en sen start på sesongen. Jeg var en tur på Budeietreffet, og så mitt første RR-løp uten å bli spesielt gira av det. I alle fall, så endte sesongen i en dieselflekk i Hardanger, som faktisk brakk beinet mitt, og sendte på på sykehus i noen dager.

Så når det begynte å nærme seg sesongstart '99 så bare måtte jeg kjøpe litt råere sykkel. En Honda CBR 1100 XX ble innkjøpt, og jeg var klar. Også nå var jeg litt rusten, men takket være gode venner på nam, og DoD Norway Chapter var jeg blitt oppmerksom på Wobble førerutviklingskurs. Jeg meldte meg på intensiv-kurs på Anderstorp i juli, og skulle kjøre på bane for første gang. Kurset gikk veldig greit, og jeg ble skikkelig hekta. Etter ett mindre selvforkyldt uhell med Xxen tok jeg en sjefsavgjørelse. Jeg bare må flytte til oslo, og kjøpe meg banesykkel, og kjøre RR.

Jeg hadde jo tross alt hadd ett selvforkyld uhell på MC hvert eneste år siden jeg tok lappen, og med en slik trend som ballast kan det være like greit å satse på at uhellene kommer å bane, og ikke på vei. (Bank i Bordet, sju, ni, tretten, etc.)

Så i skrivende stund er jeg bosatt på det sentrale østland, har en bra jobb i databransjen, jeg har en '99 CBR 1100 XX med skilter på, og en '99 CBR 600 F4 med startnummer. Jeg har fullført lisenskurs, og meldt meg på første løpet. Jeg har tryna en gang på bane, og livet er gjennomført helt fantastisk vanvittig herlig.