DoD Racing Team

-

-

 


1998 Yamaha YZF 600R

Elisabeths MC-historie

I mange år var det bil som stod i hodet på meg, men så kjøpte min kjæreste David seg en '85 Kawasaki GPz750, og vips var mine dager som MC-rype begynt. Det var ikke så fryktelig morsomt å sitte bakpå, man har null kontroll og det er ganske kjedelig. Det eneste positive var at jeg kunne sitte bakpå der og synge gamle slagere av full hals inni hjelmen og det var ingen som hørte meg! I tillegg til at jeg naturligvis fikk tuktet David litt (gjett hvem knyttnevene i hans historie tilhørte...) Men etter hvert ville jeg gjerne ha lappen selv også. Hadde store planer om å øvelseskjøre, men GPz'en var bare ikke håndterbar for meg, altfor tung og umulig å svinge! Så begikk David det geniale trekk å selge droget og gå til innkjøp av lille, lette RS250. Da var det plutselig ikke plass til meg bakpå lenger (å sitte oppå et knøttlite "sete" med halve r*va hengende utenfor var ikke min idé av moro), og jeg holdt på å kjede meg ihjel. Dette var det sparket jeg trengte for å komme igang, og jeg skjønte at hvis jeg noensinne skulle få kommet meg på veien igjen måtte jeg ta lappen selv. Så jeg satset med freidig mot høsten 1998, men strøk pga en nødbrems-velt på oppkjøringen. Nesten hele neste sesong gikk med til å få tilbake kjøregleden og til å skjønne at bremsing ikke er farlig, men så endelig - i juli 1999 - var lappen i lomma og jeg kunne sette meg opp på min elskede '98 Yamaha YZF600R og kjøre hvor jeg ville! Første turen gikk hjem til mamma i Drammen, hadde bare så vidt tid til å si hei før jeg snudde og kjørte videre - dette var jo grisegøy!

Jeg kjøpte for sikkerhets skyld Tordenpusen min i mars 1999. Dette var Kais gamle sykkel, han var så elskverdig å flytte til Danmark for at jeg skulle få kjøpe den, og det var kjærlighet ved første blikk. Jeg kjøpte sykkelen uprøvd (jeg fikk jo ikke lappen før i juli), men ikke usittet, Jørn på Speed Yamaha fikk meg nesten ikke ned av den igjen etter at jeg først hadde kommet meg oppå (noe som var litt av et prosjekt i og med at den stod på vinterlagring inneklemt mellom en haug med andre sykler, men pøh, ingen hindring var for stor), men til slutt vaklet jeg hjemover med MC i blikket. Denne skulle jeg ha!

Den stod på parkeringsplassen og stirret på meg med lengselsfull frontlykt hver morgen fra begynnelsen av mai, og jeg måtte bort og klappe på tanken og trøste både meg selv og sykkelen litt; bare vent, vi skal nok ut på tur snart! David påtok seg oppgaven som MC-mosjonerer, og jeg måtte nøye meg med passasjersetet en stund til, men vi fikk noen fine turer sammen. Forsmedelig å være påsitter på sin egen sykkel. Men det var ikke noe å gjøre med det, så jeg bet tennene sammen og satset på å få lappen i boks så fort som mulig.

Etter å ha fått lappen gikk resten av sesongen med til å bli kjent med Tordenpus og til å ta kortere turer. Et nærmere bekjentskap med en tunnellvegg gjorde at venstre speil forsvant, noe som er litt kinkig for en fersk MC-fører med kjøreskolelærdommen fremdeles i friskt minne. Det ble til at David fungerte som førerhund og at jeg bestemte meg for å ta Wobble-kurs sesongen 2000. Før eller siden må man jo svinge, så det er like greit å lære det med en gang.

Det eneste problemet nå er å rekke ned til bakken, da Tordenpusen min er en voksen dame og jeg har knøttekorte bein. Når jeg får ånden over meg og får tak i en skomaker som er villig til å gjøre det, skal jeg gjøre om kjørestøvlene mine til platåkjørestøvler. Det blir nok bra. Sesongen 2000 er i gang, nytt speil er innkjøpt og Wobble-kurs er påbegynt. Målet for sesongen er å holde meg på hjulene og bli en god sjåfør, og jeg gleder meg til å få opp farten skikkelig!