DoD Racing Team

-

-

 

Honda VTR1000F

 

Kawa ZX6R.

 

Joars MC-historie

I 1996 begynte jeg å jobbe etter mange år som fattig student. Med litt bedre økonomi fant jeg ut at nå kunne jeg endelig realisere en lang drøm om å kjøpe MC. Men først måtte jeg jo ha lappen. Så fort snøen gikk (vel, jeg hadde en kjøretime i dugelig snøvær...) våren '97 var jeg igang. Første kjøretime spurte kjørelærern om jeg hadde kjørt noe før. "Nei, har kjørtmoped 2-3 ganger for over 10 år siden..." svarte jeg, og regnet med at jeg skulle sitte på med ham til en kjøregård et eller annet sted. Kjøreskolen var tross alt midt i sentrum av Oslo. Kjørelæreren: "Nåh, her er giret, første ned og resten opp, her er kløtsj, forbrems og bakbrems. Da kan du bare sette deg på (altså som sjåfør) og så kjører vi. Noen spørsmål?" Eneste spørsmålet mitt var hvordan han turte dette... Men det gikk mye lettere enn fryktet, og snart var det oppkjøring og så hadde jeg endelig en A i sertifikatet mitt.

Mens jeg tok lappen begynte jeg å se etter sykkel. Siden jeg ikke hadde peiling på sykler syns jeg det var lurt å kjøpe i butikk, så jeg kunne få en bruktgaranti på den (noe som viste seg å være lurt, da det var mye småplukk med den). En bekjent jobbet i Jeco, så da var det dit ferden gikk. Jeg ville ha en sykkel som var enkel å kjøre, ikke for mye plast, og den skulle ha bittelitt sprut uten å være noen drapsmaskin. Plastraketter så jeg for meg at jeg aldri ville ha... Jeg endte opp med en Yamaha FZX 750. Jeg kjøpte den et par uker før jeg fikk lappen, så jeg fikk ikke prøvekjørt den. Men den viste seg å være en glimrende begynnersykkel for meg. Rask som bare det opp til rundt 130 km/t, og så var det brått slutt. Uten kåpe var den uansett ikke særlig behagelig i større hastigheter. Jeg hadde den i '97-sesongen og var egentlig veldig fornøyd. Men når høsten nærmet seg fikk jeg lyst på noe med kåpe.

Jeg gikk en ny tur til Jeco og så på sykler. Fortsatt mente jeg at plastraketter ikke var noe for meg... Øynene falt på en Honda VTR 1000F som riktignok har en del plast... Jeg lurte fælt på hvordan det ville bli med en mye mer agressiv kjørestilling enn FZX'en hadde hatt. En kjapp prøvetur viste at det ikke var noe særlig problem, og rett etter påsken '98 var jeg den lykkelige eier av en splitter ny rød VTR (bildet viser ikke min sykkel, men den så helt lik ut...). Yiha!! Dette var noe annet i svinger ja! Plutselig satt jeg ikke bare på en motorsykkel, jeg _kjørte_ sykkel. Nå begynte det å bli ordentlig artig å kjøre, og det ble noen kilometer den sommeren. Det siste jeg gjorde før jeg satt den inn om høsten var å kjøre i gang i en gate i Oslo med skivelåsen på. La sykkelen pent ned uti gata rett foran køen av biler jeg hadde tenkt å komme meg ut før... Men jeg hadde flaks, for det var ikke en eneste skade på sykkelen utover noen ubetydelige riper på eksospotta.

I løpet av sommeren og høsten '98 hadde jeg fått med meg på no.alt.motorsykler at det var noe som het Wobble MC, som hadde helårskurs motorsykkelkurs. Opplæringa er på bane, men siden det helt klart _ikke_ var noe RoadRacing-kurs tenkte jeg at dette måtte være noe for meg. Så våren '99 stilte jeg opp på Rudskogen med litt blandede følelser. Jeg lurte på om alle hadde kjørt sykkel hele livet og var dritgode. Jeg hadde tross alt bare kjørt i 2 sesonger. Men jeg trengte ikke å bekymre meg, for det var alle nivåer på kurset. Jeg kjørte i sakte skiltgruppe og lærte MASSE!! På slutten av sesongen kjørte jeg i rask skiltgruppe, og syns det begynte å bli skikkelig artig å kjøre på bane. Spesielt kjøringen vi hadde i Sverige (Anderstorp og Karlskoga) var bra. Men jeg syns VTR'en var litt tung å dra rundt, så jeg begynte å fable om å prøve en litt mindre sykkel.

Høsten '99 bestemte jeg meg for at plastrakett nok likevel kunne være kult,så jeg bestilte en sølv/svart 2000-modell Kawasaki ZX6R. Rundt påsken 2000 var den i midt eie, og VTR'en var tatt i innbytte. Om jeg fikk aha-opplevelse etter byttet fra FZX til VTR, så fikk jeg jaggu det nå også. Det var jo bare å knipse på styret så la den seg ned i svingene. Jeg gledet meg stort til å prøve den på bane. Den viste seg å være veldig ålreit der også, og jeg tenkte at nå har jeg endelig en sykkel jeg kan ha i mange år. I begynnelsen av juni lånte kjærsten min sykkelen for å kjøre til Fredrikstad. hun kom ikke lenger enn til en bensinstasjon ved sinsen før en idiot kjørte på henne bakfra mens hun ventet på at det skulle bli klart ut fra en bensinstasjon. Bilen hadde jo da heldigvis liten fart, men hun ble slengt av og bilen ble stående oppå sykkelen. Det gikk heldigvis veldig bra med min kjære, men sykkelen hadde til hennes store fortvilelse fått litt skader. Bl.a. ødelagt kåpe, riper i tanken, knekt fothviler, halvveis ødelagt hjulmutter ++. Men det er jo ting som kan fikses, så det var ingen krise. Nå viste det seg at det tok tid å skaffe deler, så sykkelen ble stående over en måned på verksted, men den var klar igjen til vi skulle til sverige med Wobble. Utover sesongen ble jeg mer og mer klar over at det var banekjøring jeg syns var aller mest morsomt. Siden jeg ikke hadde lyst til å tryne med denne sykkelen turte jeg ikke å utforske grensene i svingene på banen. Da høsten kom innså jeg at sykkelen jeg trodde jeg skulle ha i mange år nok måtte vike for en banesykkel, selv om det ikke ville bli noe økonomisk sjakktrekk å selge sykkelen allerede.

I desember 2000 ble sykkelen solgt for litt mindre enn jeg hadde i lån på den :-( Og i februar 2001 hadde jeg en '98 Honda CBR600 til banebruk. (På bildet er det ex-eier Svein Kåre Myrabø som kjører) I skrivende stund (april 2001) har jeg akkurat vært i Sverige og testet CBR'en, og den funker egentlig akkurat som forventet. Rimelig enkel å håndtere, går passe bra, men ikke noe sinnsyk sprut i den. Men den er nok en helt glimrende sykkel for første sesongen på bane. Hvis jeg syns det er skikkelig gøy i år, og økonomien tillater, ser jeg ikke bort fra at det kan bli en litt hvassere sykkel til banebruk neste år...