[Tilbake]

Andre erfaringer
Gunnar Horrigmo
Dan Ullén

Anderstorp 24.-25.07.98

Slik det fortonte seg for Kai Harrekilde-Petersen

Torsdag: Vann er vått, gitt.

Etter overveielser for og imot besluttet jeg meg for å dra på to dagers intensiv-Wobble på Anderstorp. Gunnar og Dan hadde også påmeldt seg, så vi blev tre DoDRT-prospects. Gunnar og jeg møtes på Tyrigrava kl 17:30 om torsdagen. Vi besluttede å kjøre via Halden (tanking hos Statoil) og Rv22 for å unngå Svinesund og et kjedeligt strekk på E6.

Turen gik i fin kadance nedover med meg foran og Gunnar etterpå, noe som passet os begge fint. Ettervert som man kommer nærmere til Göteborg bliver E6 bedre og bedre, mere og mere rak, så kadancen blev helt naturligt økt. ca 7 mil nord for Göteborg blir det motorvei, og da jeg lå bak en blikkskalle i den lange og sakte venstresvingen til motorveien, ble andre giret lagt inn, sikten forover sjekket (true SUCKS, ingen biler: greit) og airconditionen på høyre siden ble satt på maks når jeg kunne passere bilisten. Deretter ble det klikk, klikk, klikk, ... klikk (kansje jeg giret for tidlig), og ca 215km/t på meteren og 204.9km/t på min BC800. Greit, da var det testet, og da ned i passe fart igjen.

Rett nord for Göteborg dro Gunnar forbi meg samtidig med at han signallerte at XX'en trengte bensin. Stort set samtidig ramte de første regndråperne visiret mit. Vi måtte passere igjennem en veldig lokal, men kraftig, byge før vi ankom relativt tørskoede til Statoil. Knapp hadde vi parkert, før det brød løs! Det var som asfalten omkring os kokte, så kraftigt regnte det. Bensin stoppet blev utvidet til 20-25min i håp om at regnen passerte.

Det så sådan ut, så jeg valgte å bare ta på meg mine tykke Gerbings handsker (som ikke er vanntette) og overdelen av min Helly-Hansen regndress. Bummer. Jeg burde ha tatt på meg bukserne og dratt på regnslaget til Bagsteren.

For nei, regnen holdt ikke op. Neida, det ble endda verre! Turen fra Göteborg til Borås var ikke noe problem, men den sidste biten fra Borås til Gislaved var ett mindre helvete. Det regnte som aldri før, det var svart som bare f..., og der vare mange elg-skilter.

Som før Göteborg lå jeg forrest, og jeg valgte å hekte os på blikkskaller som kjørte foran os, så vi hadde noe å "sikte" etter, og i et minimalt håp om at dersom en elg skulle krydse veien, ville bilisten ta den. Desverre kjørte de fleste bilisterne 70km/t, og for Gunnar og jeg, som bare hadde i tankerne å komme os unnå dette regnhelvete og inn i den gode varmen på Hotel Nissastigen i Gislaved, var dette litt vel lavt. Så da en ovloV passerte Gunnar og jeg i en 90 - 100 km/t sjønte vi begge at der bare var én ting å gjøre: å hekte seg på. Mens vi kjørte bak ovloV'en i snaue 100 km/t lynet det svært tett på os, så både Gunnar og jeg blev blendet i et sekund eller to. Jeg blunket med øynene febrilsk indtil jeg kunne se igjen, samtidig med jeg siktet 'Katten der jeg hadde set Gunnar og ovloV'en sidst.

"Vel" ankommet til Gislaved stoppet vi i den første og bedste buslomme for å lete etter hotellet - blot for å finde ut av at vi sto rett overfor hotellet! Gunnar mumlet noe om at "jeg får revidere min ide om at jeg ikke trenger regndress på en XX" - han var søkkvåt på overkroppen, mens benene hans var tørre og gode. Omvent for meg: tørr på overdelen, mens jeg var våt på knærne (det tørket til dagen etter).

Vi liknet sikkert på to druknete mus [Dagens underdrivelse... -David] ved innsjekking, men etter et varmt bad og bytting til tørt tøy, kunne vi joine DoDRT og Dan som sat og koste seg i foyeren. Der blev drukket øl, kaffe og Sjampus (Grattis & takk til David), set på bilder og video (optatt av KAS, med kamera montert m/racetape på hjelmen) og skrygd og jygd om DoD Crash Team (David og Morten).

Med andre ord, en bra opptakt til de neste to dager.

Fredag: Gunnar leker muldvarp

Neste morgen var det avgang til Anderstorp. Intruktørerne presenterte seg (si hei til Gunnar K [sjefs-instruktør], Gorm og Erik), og vi fik ett hurtigt vue over de øvelserne vi skulle gå igjennem. Oplegget virket veldig gjennomtenkt på meg. Først noen runder på banen i et stille tempo, hvor vi "roterte" så alle fik mulighet til å se og lære av instruktøren sit spor.

Etter introen ble det bremseøvelser og oppsamling i puljer, og lodsning rundt på banen av instruktør. Sikkert veldig fornuftigt, for der var mye testoteron i luften (6 stk R1, 2 stk XX, 916 BiPosto, ZX9R osv), og hadde de ikke gjort dette, var der sikkert noen som hadde gjort noen litt uforsvarlige forbikjøringer (evt. lekt gressklipper).

Etter lunch ble det øvelse i push-teknik (kontra-styring). Etter noen runder som samme vis som før lunch (opsamling of lodsing rundt banen av instruktør), fikk vi besked om at vi kunne kjøre fritt rundt på banen uten å vente på instruktør.

Det var på en av disse runderne (i depotsvingen) at DoDCT [DoD Crash Team -David] fikk et nyt medlem: Gunnar. ca 20 millisek etter at han hadde nået dagens mål (knesubb) gik fothvileren i bakken, og deretter kåpe og motordeksel. XXen tok ikke så mye skade, bortset fra det venstre motordeksel, som var slidt igjennem i to smale striper (riperne var så små at Gunnar opdagede dette først dagen etter). Desverre fandt Gunnar ikke ut hva der var som gjorde at han skled ut og tapte bakenden. Ingen av instruktørerne så krasjen, men Erik hadde noen ideer/teorier.

På kvelden var der fellesspisning på Nissastigen med hyggepratting (les: skryt og jygd).

Lørdag: Jeg har uflaks, og Lionessen klipper gress

Lørdag morgen ankom litt vel raskt, men jeg fikk pakket ned og spist frokost ... alene. Dan så veldig søvning ut da jeg vekket han og Gunnar kl 7:30 - de hadde forsovet seg. Vel, de måtte klare seg selv, jeg måtte innenom den lokale Shell for å få mere bensin.

Da jeg skulle til å kjøre ut fra parkeringspladsen hylte noen av Wobble deltakerne på meg og viftet med armene. Hæ? - Jo, lyset er på. Hva da? Bakdekket var punktert!! En 3cm lang skrue sad begravet ind i dekket. Faen faen faen faen. Og så med helt nye dekk (bare kjørt 200mil på dem). Erik sjekket sine brukte dekk, men 180/55 mente vi var for brede i forhold til 160/60 som er originalt (da jeg kom hjem sjekket jeg Metzeler sin hjemmeside og der viste det seg at 180/55 faktisk går an på en ThunderCat).

Løsningen blev at jeg dyttet 'Katten til den lokalte Shell (nogle hundrede meter), hvor jeg da brukte mit nødlappeset, innkjøpt et par uker før hos MC-Artikler til ca en femtilap.

Etter lapping og optanking kørte jeg sakte mot Anderstorp, med hjertet oppe i halsen og nerverne utenpå dressen. Men det gik jo bra! Jeg konfererte med Erik og vi blev enige om jeg skulle dra til Stigefeldt i lunchpausen. Det viste seg at nødpluggen sat perfekt, og da Stigefeldt hørte at MeZ2 dekket bare hadde gået 200 mil, sa han at da var der ingen grund til å bytte dekket.

Etter å kommet til Anderstorp, sto jeg å tenkte: Nå har Gunnar jeg jeg hatt hvert vår uflaks. Da er der bare Dan igjen. Det skulle jeg kansje ikke ha tenkt.

Før vi startet på dagens øvelser, bleb vi delt inn i to hovedgrupper: 'rask' og 'mindre rask'. Gunnar og jeg hadde valgt 'langsom' gruppe, mens Dan hadde valgt 'hurtig' gruppen.

Formiddagsøvelsen gikk på svingpunkt/gass-mating i sving (40/60 fordeling). Etter at vores (Gunnar og jeg) gruppe hadde kjørt i depot, fortsatte hurtiggruppen å kjøre et par runder. For Dan blev det vel bare 1½ runde før Lionessen ga opp: I "södrasvingen" før Flygrakan hadde han for mye nedleg, for lite hangout: uanset grunden blev resultatet at fremhjulet skred under ham. Deretter tok forhvileren og dernest kåpen i bakken. Lionessen fortsatte med Dan etter seg, og hadde banen bare vært et par meter bredere, hadde Lionessen kansje klart seg.

Men så brei var banen desverre ikke. Da sykkelen tok tak i jorden blev den kastet rundt flere ganger, og plasten sto til alle sider. Resultat: al plast knækt eller knust, høyre styrehåndtak knækt, radiator bøyd, grus i luftfilterboksen og mindst ett feste på stellet var knekt. Etter å ha skaffet et styre fra Stigefeldt gik Dan igang med å gjøre Lionessen klar, så han kunne komme ut å kjøre igjen. Da han fandt ut av at luftfilteret manglet i luftboksen, droppet han saken.

Dan selv slo høyre kne. Muligens tale om nogle strukne leddbånd. Å stå inne på depotet å se Lionessen og Dan bli hentet (jeg så ikke selve faldet) gjorde meg litt bekymret. Har jeg egentlig lyst på å kjøre mere? Jeg hadde bestemt ikke lyst å dette selv, men likevel sa jeg til meg selv: jeg ut å kjøre igjen. At jeg skal bli redd for å kjøre på bane fordi Gunnar og Dan detter er for dumt. Så det var bare op på 'Katten igjen og ut og kjøre.

Dette var bra for jeg klarte å få nogle utrolig fine oplevelser med å kjøre i sving: en "Yes!" følelse når sykkelen blir plassert perfekt og hele sykkelen blir styrt gjennem gassen i resten av svingen. En følelse av kontrol over sykkelen som er hinsides i forhold til det jeg før har oplevet.

Erik tok en runde hvor han lå bak meg, og sa at det så fint ut. Jeg skulle dog prøve å være mere graciøs når jeg drev å byttet hang-in side i S-kombinasjoner. Selv merker jeg også at jeg må øve på en bedre mating av gassen i svingene.

Den sidste timen før kurset sluttet, var der lagt op til fri kjøring, evt med supervisjon av instruktørerne. Men før vi fikk startet begyndte det å regne. Vi hadde ellers være forskånt for det begge dagerne. Da drog ganske mange hjemover, men jeg så i horisonten at regnen ikke ville komme til vare lenge. Men en klissvåt racerbane er svært glat. Ikke moro i det hele tatt, så jeg ventet. Og riktignok, etter 10 min ga regnen seg, og banen tørket langsomt op. Adskillige av de andre Wobblere så vantro ut da de så meg sette i ørepropper, ta på hjelm, handsker, starte opp og kjøre ut på banen.

Men jeg fikk ikke kjørt mere end 1-1½ runde før 'race-gutta' kjørte ut på banen de og (de skulle jo ikke ha noe av å bli sett på som pingler og Wet-SUCKS folk).

Tempoet var roet yterligere ned i forhold mit i forveien ganske rolige tempo: ingen grund til å dætte en halvtime før man skal hjem, nei. 'Katten føltes noe mere urolig i svingene, men ikke noe som fik meg til å stivne. Etterhvert som vi fikk kjørt tørket banen op, og tempoet økte. Litt over fem svingte Gunnar K med det hvit og svart ternete flagget, og vi kjørte i depotet for sidste gang den helgen.

Etter å ha kommet hjem tok jeg en tur på søndagen ut omkring Ytre Enebak, Ski og Tyrigrava. Hver sving var en ny frydd, selvom jeg bare kjørte 60-80 km/t. Det ble en helt annen bevidst nytelse av det å kjøre i sving. Jeg planlegger å dukke op på Rudskogen de mandagerne hvor DoDRT også er der i August.

Alt i alt ble det til to lærerike dager som giver mye å jobbe med, men også mye lyst på mere (bane)kjøring.

- Kai Harrekilde-Petersen, DoDRT#006