[Tilbake]

Andre erfaringer
Morten

Bilder


KAS i fint driv


KAS og Karl Martin - hvem er raskest?

Karlskoga 09.-10.07.98

Slik det fortonte seg for Thomas 'ez' Lundquist

Turen nedover var kjedelig, hotellet fint.

Torsdags morgen ble værmeldingen vurdert og min konklusjon var at regnet ville komme rundt femtiden, akkurat når vi skulle være ferdige.

Vi var på banen 09:00 og fikk beskjed om at vi skulle ha vært der en time før for å sette igang kjøring 09:00. Gunnar skulle prøve å få til at vi forskjøv alt ei time og fikk det til.

Banen så bra ut, lengre og åpnere enn Rudskogen. Vi begynte med bremsetrening, først vanlig bremsing fra 60-80Km/t og så samme hastighet men med hangout. Begge deler gikk bedre enn forventet, jeg har aldri vært spesiellt begeistret for hardbremsing men gjorde det bra.

Resten av dagen skulle brukes på å få flyt, trene på forberedelser til sving, sette seg riktig, bremse, pushe og så gi gass. Gjerne treffe riktig spor og holde det også.

Jeg brukte min nyinnkjøpte lærhomsedress (helsvart Halvarsson skinndress) og fikk satt på de hvite knepuckene jeg kjøpte samtidig, de hadde ikke svarte. Hadde jo planer om å prøve å skrape dem.

Det tok ikke lang tid før jeg begynte å føle meg vel med banen, den initielle frykten varer kortere og kortere for hver gang på bane, det er godt. Jeg kunne kjapt konse om å få til målet, få flyt. Jeg har vendt meg til å henge ut og gjorde det igjen. Denne gangen føltes det nødvendig også, gikk ikke så veldig fort men det fløt.

I det andre passet hadde jeg funnet meg en sving som jeg likte og hange ekstra godt ut i. Med KAS rett bak meg la jeg meg godt ned, *skraaape*. Jeg skvatt godt og holdte på å kjøre rett ut. Var en liten tur innom sanda også, KAS lurte fælt på hva jeg hadde drevet med. Dermed ble hovedstøtta skrudd av, jeg turde ikke å ha den der lenger.

Neste passet og jeg koste meg i de andre svingene bortsett fra storsvingen, jeg synes den er for lang, ekkelt. Anderstorp er visst enda "verre". Jeg konsa godt i de andre svingene og kjørte riktig der. Den svingen jeg hadde skrapet hovedstøtta i var den jeg hadde valgt som kandidat for kneskrap.

Litt lenger ned, liiitt lenger ned, ikke F*** om jeg ville gi meg. "Futt" og det føltes som om jeg hadde vært nedi, JESS. Passet over og jeg var litt stolt og kikka på pucken på venstrebeinet, jups, et liiite svart merke. Gunnar hadde sett meg i denne svingen en del runder og klagde fælt. Jeg vingla mente han, og han hadde jo selvfølgelig rett, jeg prøvde jo å få kneet nedi. Lite lurt mente åpenbart han, med en stor posjon sannet i det også, ved å vingle slik forandrer jeg tyngdepunkt for ofte og for mye og det kan fort gå gæli. Men nedi hadde jeg vært og jeg visste jo at Gunnar hadde rett. Det ble med det futtet, jeg hadde klart det og kunne ta med meg flyttreningen i den svingen også.

Jeg har aldri helt fått draget på S'en på Rudskogen men det skulle bli min favorittstrekning her dagen etter. Den starter med en relativt krapp høyresving som går over i en litt mindre krapp venstre. Bremse ganske hardt ned, brekke ned for høyresvingen og så gi gass. Gjør man svingen perfekt bør man ikke trenge å slippe gassen. Iallefall hvis man har lite nok fart i inngangen. Jeg har nesten alltid lite nok fart i inngangen på en sving så det er ikke noe problem.

Under det andre passet får jeg Erik bak meg og han følger meg tre runder og tar meg med inn i depoet for en prat. Anna hadde tatt tiden på meg og jeg hadde litt over tre sekunder sprik på rundetidene og det var bra. Idealtid og flyt var poenget og det klarte jeg jo ganske bra.

Jeg kjørte mesteparten av banen riktig spormessig, storsvingen var ikke perfekt. Skal man ha storsvingen perfekt må man ha noe høyere hastighet for at hele greia skal kunne taes som en, hel, sving. Jeg er for feig der.

Jeg var også for tidlig ute med å rette meg opp og bytte sittestilling i utgangen av svingene, man kan godt dra inn kneet og vente litt med å bytte stilling. Jeg var også litt for brå og "høy" når jeg byttet sittestillingen. På slutten av dagen ville jeg ha høyrekneet nedi og begynte med heftigere nedbrekk i hårnålen. Siden man starter svingen med omtrent null fart ser det og føles det veldig teit ut med for mye nedlegg og ingenting hjalp, nedi kom kneet ikke.

Skal jeg oppsummere turen vil jeg si at jeg følte det løsna skikkelig, jeg turde mer, jeg fikk mindre "kjeft" før kjøringen enn jeg fryktet og bortsett fra at jeg ikke gidder å dra på på strekkene gikk det ikke så veldig sakte heller.

- Thomas Lundquist, DoDRT#002