DoD Racing Team

-

-

 

 

Rudskogen 26.04.00

Av: Martin Rasmussen

Vanlig onsdagstrening og egentlig midt første møte med Rudskogen noensinne. Jeg var riktignok på første A-wobble 17, men da var det regn, og jeg så knapt nok noe som helst når jeg lista meg rundt banen. Etter å ha tilbrakt påsken på Sviestad hvor farta etterhvert ble ganske brukbar, så hadde jeg grisehøye forventninger til denne onsdagstreninga.

Jeg måtte først megle litt med Kjersti P. For å få lov å slippe utpå med endagslisens uten debutant-kurs, men Andre Løven(tusen takk) forbarmet seg over meg og var gåsemor i begynnelsen. Var plutselig kjempestressa, når jeg kjørte utpå, og midt i storsvingen bomgirte jeg slik at jeg holdt på å få medlemsskap i IFFR. Etter et par små pass sammen med André fikk jeg vekk den verste prestasjonsangsten, og når han fortalte Kjersti at jeg i det minste ikke var til noen spesielt stor fare for andre på banen fikk jeg endelig kjøre alene.

Rett ut på banen og gasse på. Runde etter runde, og ingenting stemte. Jeg bommet på sporet, og bremset for tidlig, og for sent. Det var rett og slett helt grisejævlig å kjøre der ute. I depotet fikk jeg høre om 1.12 runder, og skuffelsen lå tjukt utenpå meg. Faen, det er da meninga at jeg skal kjøre fortere. Jeg hadde også et par tilbud, eller det er vel riktigere å dra sammenligningen til Joe-Bar gutta som kjører race på gata og i alle svingene går inn og tenker "dette går til h..." -- "puh, det gikk bra", og det gjorde da det også, gikk bra altså.

I 8-tida la jeg utpå igjen, fast bestemt på å gasse noe så grønnjævlig, og gjorde også det, og atter en gang var det ingen ting som stemte. Kom for fort inn i svingene, turte ikke å gasse. Kom for sent inn, og bomma på sporet. Kort sagt: alt var feil. På tredje rundet kom jeg litt fort inn i venstre i essen, og gikk av på gassen for å trille før jeg gasset ut av svingen. Lå der med moderat kneskrap mot utgangen av svingen, og der skjer det. Forhjulet glipper, og jeg sklir pent og pyntelig ut av banen. Ingen skader på meg selv, men sykkelen trilla skikkelig rundt og bungla tanken og bøyde litt her og der. Kort sagt: den ble litt "Gunnar".

Jeg fikk høre etterpå at jeg ble klokket i området 1.11 i runden før jeg tryna, og humøret var skikkelig på bånn. Dette var rett og slett den jævligste banendagen jeg noensinne har hatt, men jeg gir faen ikke opp, og skal da for svarte f#$@& finne ut av den banen.