DoD Racing Team

-

-

 

Opp fra Høyfarten og bremser inn mot depotsvingen på første runde. Ligger på tredje plass. KAS Skimtes på femte, men på samme sted neste runde var han forbi... for en liten stund....

Depotsvingen

 

Rudskogen 27.-28.05.00

Av: Kjetil Aarnes

Da var det endelig klart for mitt livs første Roadracingløp en sur og kald maihelg på Rudskogen motorsenter.

Vårsesongen startet godt med fin progresjon i kjøring og rundetider på treningssamlingen på Sviestad i påsken. Debutantkurset var også unnagjort på Vålerbanen i begynnelksen av mai, og også der var det ikke mange som kjørte forbi. Mandagen før løpshelga perset jeg på Rudskogen med 1.04.92 som beste, og alt dette gav en liten men sårt tiltrengt selvtillit før det hele braket løs.

Vi (dvs. Chris, Martin, og meg) dro ned på torsdagskvelden for å sikre oss en grei plass i depotet for DoDRT-gjengen, mens Morten B., Morten H. og KAS kom på fredags morgen.

Fredag var det kun trening, og jeg hadde et lite håp om at det skulle bli litt nedbør siden det var store sjanser for regn senere i helga, og jeg aldri hadde kjørt på regndekk før. Men fredagen kom det ikke noe nedbør verdt å snakke om. Noen regn og haglebyger var det, men ikke nok til at det var noen vits med regndekk. Treningene gikk på vanlige dekk (Dunlop 207GP) men jeg fikk det ikke helt til å stemme. Mye folk og trafikk og mas, og også en god del utkjøringer gjorde derimot sitt til at jeg aldri fikk noen ordentlig flyt på kjøringen. Dekkene var omtrent halvslitte etter mandagen, og i kombinasjon med at det var rimelig kaldt og delvis litt vått syns jeg det var dårlig feste. Det ble vel noen 1.06.xx runder uten at jeg satsa liv og lemmer akkurat. Før siste passet på fredag la jeg om til helt nye dekk (fortsatt 207GP), og bare tok 6-7 rolige runder for å skrubbe dem inn til helgas dyst. Lørdag var det klart for kvalifisering, og været var mildt sagt dårlig. Det regnet stort sett hele tiden, og det var bare å kaste på regndekkene først som sist.

Klassen jeg kjører i, Super-B, er delt opp i 2 kvalifiseringspuljer fordi det er så mange deltakere. Rudskogen er godkjent for 36 førere til trening og kvalifisering og 30 i løp. Det blir kjørt 2 finaler, A-finale og B-finale, og det er totalt var plass til 58 stk. i finalene siden de to beste fra B-finalen får kjøre i A-finalen. I helga var det fulle kvalifiseringsfelt, dvs. At det var 72 førere som kjempet om de 58 plassene.

Da jeg skulle sjekke hvilken pulje jeg skulle kjøre i oppdaget jeg at nummeret mitt ikke sto på noen liste. I sekreteriatet fikk jeg så vite at jeg skulle kjørt i B-puljen, noe som senere viste seg å være feil. Jeg iførte meg skinndress og regndress og var spent på hvordan dette ville bli da jeg kjørte ut mot banen. Da jeg skulle sjekke inn og få på transponderen for tidtagningen fikk jeg beskjed om at jeg egentlig skulle ha kjørt i forrige pulje, men etter litt om og men slapp de meg utpå. Det sprutregnet, og banen fløt over av vann. Jeg kjørte forsiktig ut og syns sykkelen levde under meg. Etter ca 4 svinger kom MBE susende forbi meg og forsvant. Det lå sanering å fløyt i høyren i enden av langstrekket, og i slakter'n, og det var heller ikke til særlig hjelp for å lokke fram godfølelsen.

Det føltes veldig glatt og det spant og sklei for et godt ord. Hadde lyst til å ta et alvordsord med dem som sa at å kjøre på regndekk nesten var som å kjøre på tørt. Jeg følte meg virkelig som bambi på isen. Etterhvert begynnte det å ligge sykler her og der også, og jeg fikk ett kongetilbud i storsvingen etter at jeg hadde kjørt over ei oljestripe som en hadde lagt der. Da jeg kom rundt en gang til ble det hele rødflagga, men da var det kommet ei oljestripe til, og i enden av den var det ikke akkurat gull, selv om stripa var regnbuefarget nei. Der stod nemmelig MBE tok i for å løfte sykkelen sin opp på hjula igjen. Jeg var egentlig bare glad for at det hele ble rødflagga da, siden jeg begynnte å ane at noe måtte være galt med sykkelen uansett. Og ganske riktig. Da jeg sjekket lufttrykket var det 1,3 bar foran, og 1,5 bar bak. Det skulle vært ca 2,2 på begge, så det var ikke rart at sykkelen ikke føltes helt god ut. Tiden min (1.17.659) var også bare ca 1 sek fra A-finale, så jeg hadde godt håp om at jeg med mere luft i dekka skulle klare å ta inn et par sekunder.

Da vi stod klare i utslippet før andre kvalifiserings-heat kom derimot sjokkmeldingen. Strømmen på hele anlegget hadde gått, så de fikk ikke tatt noen tider på oss, og resultatet fra første heatet ble stående som det eneste tellende. Vi fikk nå kjøre for det, men det ble bare trening. Jeg kjørte ut, og nå var følelsen med sykkelen en helt annen. Dekka satt rimelig bra, og "svømmefølelsen" var helt borte, selv om det var masse vann på banen. Etterhvert var det nesten så godfølelsen begynnte å komme, og jeg måtte minne meg selv på å ta det litt rolig, siden det ville vært veldig dumt å tryne og ødelegge sykkelen før løpet. På min egen laptimer så jeg etterpå at beste tiden min var 1.14.5, og det uten at jeg tok i i det hele tatt. Litt bittert å tenke på at det ville holdt til A-finale med god margin.

Men det var fortsatt en sjanse, siden de to beste i B-finalen også får kjøre A-finale.

Siden det var masse forsinkelser den dagen ble B-finalen også flyttet til søndag. Dagen starta med ustabilt vær, men det klarna opp i god tid før vi skulle kjøre, og det kom aldri på tale å sette på regndekk. Et par timer før løpet merka jeg at spenningsnivået begynnte å øke, og det kribla litt både her og der. Var vel å pissa 2-3 ganger den siste halvtimen uten at det hjalp for mye. Men når vi endelig kom oss ut på banen var det greit. Først kjørte vi 2-3 oppvarmingsrunder før vi stillte opp for prøvestart. Den gikk avgårde, og jeg venta faktisk til han ga signal til at rekka vår skulle kjøre, så da var de ved siden av reist for lenge siden. Så stillte vi opp for den ordentlige starten, og spenningen steg litt igjen. Jeg hadde 11 startspor, dvs. Nest ytterst på tredje rekke. KAS sto på utsida av meg, og jeg kunne nesten se hvordan det røyk ut av hjelmen hans. Den mannen var fast bestemt på å komme seg til A-finale. Så gikk starten, og nå fikk jeg en knallstart.

Kjørte litt langt ut inn i første svingen (utenfor mølja), og smatt vel inn på 4-5 plass. Inn i slaktern tok jeg en til, og etter første runden var jeg vel oppe på andre plass. En Ducati kom forbi meg etter langstrekket, men jeg tok han igjen inn mot venstren i S-ene. Så kom KAS forbi, og jeg kunne fortsatt se røykskyen over hjelmen hans, og jeg tenkte at om jeg bare hengte meg på der, så rydder han sikkert vei i vellinga. Men da vi kom til depotsvingen tror jeg han kom litt langt inn(trolig for å sperre for meg), samtidig som han var veldig brå på gassen, og bakhjulet slapp. Han spratt rett opp, og sykkelen dansa frem og tilbake noen ganger mens jeg lurte på hvilken vei han ville trille siden jeg lå 5 meter bak med bra nedbrekk, og hadde begrenset med muligheter for å korrigere kursen voldsomt. Både han og sykkelen falt heldigvis innover, og jeg kunne fortsette i sporet mitt. Etter dette ble det noen "rolige" runder hvor jeg bare kunne konse på sporvalg og kjøreteknikk og å kjøre så fort som mulig. Hadde stort sett førstemann i sikte, og tok innpå gjennom de svingete partiene, men han hadde en Yamaha R1, og dro kraftig fra på slettene.

Etter 8-9 runder begynnte jeg å ta igjen folk med en runde, og det skapte selvsagt litt ekstra stress. Og under en varving kom det en luring bakfra og bremset seg forbi meg og en jeg akkurat hadde tatt igjen med en runde, så jeg er nok alt for snill i forbikjøringene. Han fikk fort 50-110 meter luke, og den klarte jeg aldri å ta inn, selv om jeg satte min beste rundetid noensinne i forsøket. Så det ble da en forsmedelig tredjeplass, og ingen A-finale.

Men det var vanvittig artig å kjøre løp, og dagen etter sendte jeg påmelding til alle de resterende løpene i år. I løpet lå de aller fleste rundene mine på 1.05.00 +- 2 tideler, og det er jeg meget godt fornøyd med. Beste rundetid var 1.04.652, og det er ny pers. De rundetidene jeg klarte ville nok holdt til 10-15 plass i A-finalen, så neste gang må jeg klare å kvalifisere meg dit. Fikk ihvertfall bekreftet at jeg er med i"mølja", og det var egentlig det eneste målet med mitt første løp. Også så moro som det var!