DoD Racing Team

-

-

 


Morten lettere innbitt etter at resultatet er et faktum


Takket være nummereringen er det skjeldent syklene forbyttes


KAS inspiserer skadene

Foto: Dan Ullén

Rudskogen 27.-28.05.00

Av: Morten

Første tidskvalifisering gikk kl. 08:30 om morgene. Rene helseferien disse RR-helgene. Det var nesten tørt på banen, men været så rimelig skummelt ut, så taktikken var klar: Å kjøre raske runder med en gang i tilfelle det skulle begynne regne i løpet av passet. Det skulle vise seg å være en bra taktikk. I tillegg fikk jeg bra drahjelp av Svein Kåre som freste forbi inn i første sving. Jeg lurte litt på hvordan han kunne kjøre så fort på kalde dekk, men hang meg sånn tålelig på, og hadde tatt ham igjen etter en runde og hadde da fått varme i både dekk og kropp. Det var først etterpå jeg kom på at Svein Kåre kjører med dekkvarmere, sånn at jeg kanskje hadde kommet enda bedre i gang enn jeg hadde planlagt. Vel, så kjørte jeg forbi Svein Kåre og fikk en fri runde på runde tre. På runde 4 begynnte det å dryppe og regnet kom på runde 6, så dermed ble stort sett tidene fra de første 5 rundene stående. Min taktikk var tydeligvis bra, for jeg fikk første startspor med tiden 1:08.5 og 2.3 sek margin til Svein Kåre på andre. I tillegg fikk Chris tredje startspor og Steinar fjerde, så hobby-racinggruppa fra Wobble hadde faktisk alle plassene på den første rekka i starten.

Andre tidskval gikk i regn, så her var det nok ikke mange som forbedret tidene sine. Det eneste jeg lærte på det passet var noe jeg forsåvidt visste fra før, nemlig at jeg kjører utrolig sakte på regn.

Løpet ble flyttet fra regnet på lørdag til tørt vær på søndagen. Heldigvis, siden vi i 250 Production ikke har lov til å kjøre på regndekk, men må kjøre på vanlige gatedekk uansett vær. Å kjøre løp på gatedekk er like spennende som å sitte på hver sin benk i tordenvær med lynavledere på hodet. Skjer ingenting, skjer ingenting, skjer ingenting, BANG. Dessuten er det sånn passelig pinlig å kjøre rundt banen forran masse tilskuere med sykkelen helt oppreist.

Som den passelig urutinerte føreren jeg er (har bare startet i et løp tidligere) lurte jeg litt på hvordan startprosedyren var. Jeg hadde prøvd å få det med meg fra depot hva som skjedde på startplata, men avstanden var litt for lang til at jeg så noe særlig. Det jeg hadde fått med meg var vel i praksis dette: Først er det oppvarmingsrunder, så er det prøvestart og en runde, så er det den ordentlige starten. Det vil på et eller annet tidspunkt bli vist noen skilt med "30 sek" osv og man starter når lyset blir grønt. Det skulle vise seg at dette var litt utilstrekkelig informasjon.

Det som skjedde artet seg sånn: Først ble vi sluppet ut av depot. Jeg dro først ut for å få sjansen til å kjøre på litt for å få varmet dekkene skikkelig, sånn at jeg ikke skulle få noen ulempe i forhold til de med dekkvarmere. Etter halvannen runde blir vi stoppet på startplata for prøvestarten. Jeg tenker at nå kommer de vel antagelig bare og flagger litt, sånn at vi kan ta prøvestarten. Disse "30 sek" skiltene kommer nok etterpå. Dermed står jeg der og ruser i det folk har kommet til startplata alle sammen. Ved siden av meg hadde jeg den trigger happy moldenseren Svein Kåre, og det hjalp vel ikke noe særlig at vi ble mer og mer giret av den andres rusing, og begynnte å nærme oss eksplosjonspunktet både til nerver og motorer. Så skjedde den første fataliteten. Starteren som står forran oss bruker flagget (jeg mener, hva er galt med å bruke armen) til å peke på "30 sek" skiltet. Jeg og Svein Kåre så selvfølgelig bare at han hevet og senket armen med flagget, og føk avgårde mens resten av feltet stod igjen og så på hverandre. Starteren så visstnok oppgitt og spørrende ut, før han resignerte og sendte resten avgårde.

Da jeg kom tilbake fikk jeg beskjed om å skjerpe meg, og om å følge med på hva de sa - Fortsatt uten at jeg hadde en anelse om at jeg ikke hadde prøvestartet korrekt. Så var det tid for starten. Her hadde jeg ventet meg at jeg skulle starte på grønt. Mystisk nok begynnte det å blinke gult, og jeg tenkte at det nok sikkert kom grønt etter gult. Da det sluttet å blinke gult slapp jeg ut clutchen i 0.05 sek før jeg oppdaget at det nå var et rødt lys som lyste. På disse 0.05 sek rakk jeg å hoppe rundt 30 cm fremover, sånn at forhjulsakselen sannsynligvis krysset startlinja. Deretter klemte jeg inn bremsen og stoppet. Resultatet ble da at i det det grønne lyset kom og starten gikk, stod jeg med bremsen inne (og også Svein Kåre som gjorde det samme (men han tjuvstarter alltid med vilje)). Dermed klarte jeg fra første startspor å kommet ut som omtrent nummer 10 etter starten. Starteren mente tydeligvis likevel at jeg hadde gjort meg fortjent til 20 sekunder tillegg i tiden for det jeg hadde vunnet på tjuvstarten. Antagelig var han vel bare ute etter meg etter at jeg bommet på prøvestarten, og hvem kan klandre ham. Sannsynligvis følte han vel at hans egen sikkerhet var truet av de utilregnelige mongoene på første og andre startspor. Det jeg lærte av det var i hvert fall at dersom jeg først starter, så går ikke clutchen inn igjen. Jeg hadde nok tjent minst 10 sek på å bare kjøre i det jeg rykket i clutchen. Neste gangen jeg tjuvstarter skal jeg ha med meg tidsfordelen jeg blir straffet for.

Når løpet først var i gang merket jeg at det gikk svært lett å komme seg opp fra tiendeplassen. Inn i depotsvingen var jeg vel alt omtrent oppe på fjerde. I innbremsingen etter rettstrekket på den andre runden var jeg lett oppe i ledelsen. Det mystiske var her at det ikke virket som om noen fulgte etter. Dessverre fikk jeg jo melding på slutten av den tredje runden om at jeg fikk tillegg i tiden på 20 sek, så litt av nerven i løpet forsvant for min del. Jeg fant likevel ut at jeg skulle prøve å holde litt ok tider, for å få en grei plassering selv med tillegget. Uansett virket det jo som om jeg ikke hadde noen bak meg. De neste 15 rundene var uten for mye hendelser for min del, bortsett fra lappinger av saktere førere.

Det jeg imidlertid ikke hadde lagt merke til i min enorme selvsikkerhet, og oppgitthet over tjuvstarten, var at Petter hadde begynnt å ta meg igjen. På runde 17 var det et gulflagg rett før jeg skulle varve noen, og jeg ble liggende etter denne helt til neste flaggpost, for at jeg ikke skulle bli disket i tillegg. Dermed tok Petter resten av forspranget og kom svært overaskende forbi på innsiden da jeg droppet å kjøre forbi en varving i slaktern, men la meg bak og ventet. Nå skjønte jeg jo at det var løp igjen, selv om jeg ikke var sikker på om det var noe vits i å satse for hardt på å prøve å kjøre fra Petter, siden han sikkert visste like godt som meg at jeg egentlig lå 20 sekunder bak. Egentlig tenkte jeg bare å bli liggende bak, for å ikke løpe unødig risiko uten å ha sjanse til å vinne noe på det.

Men, jeg kjørte da forbi varvingen inn i depotsvingen og ble liggende etter Petter. Da vi så kom til storsvingen lå det enda to varvinger her. Petter følte seg kanskje litt presset av at jeg lå bak, og prøvde å kjøre forbi dem på yttern - Jeg hadde kanskje gjort det samme. På den annen side var det jo ganske optimistisk, og det var lett å se at det ikke kom til å gå. Jeg la meg i steden bak i køen på innern og ventet meg gjennom storsvingen. Det viste seg å funke bra. Hun ene som ble varvet presset Petter helt ut, helt til de smalt kåpene sammen, før jeg forsvant avgårde på innern og tjente 40 meter. Neste og siste runde var det igjen folk i storsvingen, og da tenkte Petter at han skulle kjøre forbi meg og varvingen på yttern igjen, igjen med samme resultat, at han ble presset ut mens jeg ventet meg gjennom svingen og dro forbi på innern.

De to siste svingene, slaktern og depotsvingen, ble også litt spennende, siden jeg passerte varvinger i begge disse. I begge var jeg godt bak i det jeg begynnte å bremse, men jeg visste at jeg måtte forbi dersom jeg ikke skulle slippe Petter forbi. Derfor bremset jeg en del meter senere enn jeg pleier (dvs. nesten litt for sent), med det lykkelige resultatet at Petter som hadde ladet for å bremse seg forbi i slaktern var sjanseløs. Inn i depotsvingen var det samme prosedyre - Skulle vært artig å visst om de som blir varvet hadde noen ide om hvilken potensiell fare de befinner seg i i sånne situasjoner, når de som kommer bak bare *må* forbi. Jeg kom forbi, og kjørte i mål som førstemann i mitt andre løp. Riktignok med en litt bitter bismak. Jeg var imidlertid veldig fornøyd med at jeg ganske overaskende hadde kjørt fra alle. Jeg var også veldig fornøyd med at Petter faktisk ikke visste at jeg "ikke telte" i kampen om seieren, sånn at han kjørte for fullt hele veien. Dvs. at jeg faktisk hadde vunnet dersom jeg hadde klart å starte ordentlig.

Tiden ble moderate 1:05.8, som jeg forsåvidt kjører på på annenhver trening. Raskeste fører i løpet var Petter med gode 1:05.2 da han tok meg igjen. Synd han ikke tok meg igjen før, sånn at vi kunne fått noen frie runder der jeg hang meg på, så hadde jeg kanskje fått senket persen litt også. Men, neste gang? Resultatet i løpet med 20 sek tillegg ble sjetteplass, en plass bedre enn det første løpet mitt.

Dessverre har jeg nok ikke råd til å kjøre alle rundene i år, så sammenlagtpoengene spiller liten rolle. Det blir heller å stille i et eller to løp til denne sesongen, for å prøve å få en god plassering.