DoD Racing Team

-

-

 

 

Rudskogen 13.09.99

Av: Kjetil Aarnes

Da var den store dagen kommet, og min nyinnkjøpte RR-maskin skulle prøves for første gang. Det var også første gangen jeg skulle kjøre sammen med de store wobble-gutta, så det var ikke helt fritt for at det kribla i skrotten. Først skulle vi kjøre et vanlig 20-minutters pass, så pause, og så skulle det kjøres fellesstart.

Den kanskje største utfordringen var kanskje likevel at giringen var snudd (Første gir opp, resten ned). Ikke det at det er så vanskelig, men jeg har aldri prøvd det før, og refleksene var ikke helt med. Når jeg fikk det til føltes det bedre enn "vanlig" giring, men så fort jeg begynnte å konsentrere meg om noe annet kom det en bomgiring. Konklusjonen blir vel at jeg snur giringen tilbake til neste sesong.

Honda'n virker veldig lettkjørt, og det tok ikke mange rundene å finne seg til rette i salen. Motoren er jo rimelig forskjellig fra ST2'n som jeg var vant til. Må over 9-10.000 omdr/min før det skjer noe, men da skjer det til gjengjeld mye. Dette virket litt plagsomt, og i noen svinger fikk jeg ikke rett turtall i noe gir. F.eks Depotsvingen 1. ble for lavt, og 2. for høyt. Men det forteller vel bare at sykkelen bør dreves om for å kjøre på Rudskogen. Dessuten gikk det bedre etter hvert som jeg ble mer og mer fokusert på å ligge i riktig turtallsområde. At den er 30-35 kg lettere en Duccen var også veldig merkbart. Sammen med mykere dekk gjorde dette at jeg omtrent umiddelbart kjørte med større svinghastighet og nedlegg enn jeg har gjort før,uten å føle meg usikker i det hele tatt. Følte også at det var lettere å holde det sporet jeg ville. Det første 20-minutters passet gikk greit, bortsett fra ca 167 bomgiringer.

Etter en litt pause var det så klart for fellesstart over 10 runder. Først var det noen runder oppvarming og så var det prøvestart. Til alt overmål var jeg ikke plassert sist heller, så jeg var rimelig spent. Selvfølgelig klarte jeg da også å bomgire under prøvestarten, og falt gjennom feltet. Dette dempet ikke akkurat spenningen da vi gjorde klart for den ordentlige starten. Den gikk bedre, og jeg holdt vel omtrent posisjonen min inn og gjennom den første svingen. Jeg trodde det skulle bli skummelt,å kjøre sammen med masse andre galninger inn mot første svingen, men det var faktisk bare moro. Jeg tok det forsiktig de første svingene, og da Svein Kåre kom forbi etter 2-3 svinger slappet jeg av for også å slippe forbi Morten, siden de knivet hardt i wobble-cupen. Etter et par runder lå jeg greit plassert bak en RS250, og syns det fløt fint. Etter ytterligere et par runder syns jeg det gikk for sakte, og kjørte forbi han på Slakteristrekket. Etter det syns jeg jeg fikk veldig fin flyt på kjøringen, og kjørte for meg selv helt til Lucas kom forbi i nest siste runden. Erlend rakk også å passere meg i det vi passerte målstreken. Jeg var på forhånd sikker på at jeg kom til å bli tatt igjen med en runde av veldig mange, så jeg var godt fornøyd med at det var bare to.

Det hele var altså dritmoro, og det eneste som irriterer nå er at det er en laaaang vinter før det blir noe mere kjøring.