DoD Racing Team

-

-

 

 

Rudskogen 19.04.99

DoDRT#008 - Claes Watndal

Det hadde kriblet i magen hele helgen. Mandag var første dag med banekjøring i årets B-kurs med Wobble MC, og jeg gledet meg som en unge. Som følge av årets endringer for hva som er tillatt støy for de deltakende sykler, måtte jeg stikke avgårde vel tidlig fra jobben for å rekke støytest. Været i Oslo var litt smågrått, men slettes ikke ille for MC-kjøring.

Det skulle vise seg å være helt annereledes på Rudskogen. Stikkordet er snø. Mye snø. Ca. 1 km før Rudskogen la jeg merke til at det var noen hvite flekker på jordene, og jeg tenkte at her har sikkert bonden hatt på litt vel mye kunstgjødsel. Men ved ankomst til banen så jeg at det faktisk var MÅKT for at vi skulle kunne kjøre. Banen var våt, og det kan ikke ha vært mange varmegrader i luften. Det var såvisst ikke noe Wobble-vær denne dagen ! Jeg er ganske så sikkert på at Rudskogen var det eneste stedet i Østfold hvor det var snø den dagen - snakk om Murphy's lov i praksis.

Vel vel, litt snø stopper da ikke ivrige DoDere. Gunnar K, forøvrig lekkert antrukket for anledningen i ny skinn- dress, ledet an på det første treningspasset. En god del formaninger ble nevnt om at det var svinaktig glatt på banen, noe som viste seg å være meeeeget riktig. For de som ikke hadde vært på Wobble tidligere, ble de første passene brukt til å trene på "the fundamentals", som inn/utkjøring av depo, flaggregler osv. Jeg fikk lov til å begynne kjøringen i mitt eget tempo, og det var en deilig følelse å få slippe til på Rudskogen igjen..

For å være helt ærlig, så trives jeg ikke så veldig godt når jeg kjører sykkel på vått føre. Jeg har all respekt for mangelen på veigrep man har i forhold til optimale forhold. De første rundene rundt banen gikk i et meget rolig tempo, og jeg var nok neppe så avslappet som det jeg burde være. Etterhvert så løsnet det, og jeg syntes selv at jeg fikk inn grei flyt i kjøringen min. Jeg forsøkte å kjøre banen rundt uten å skifte gear, noe som VTR'en klarer helt greit. Det førte faktisk til enda bedre flyt og rytme, og jeg begynte å storkose meg. Denne dagen var definitivt ikke egnet for stram wire på langsiden, så jeg tok det hele svært så med ro, og konsentrerte meg i stedet om sporvalg og push-teknikk..

Jeg tror jeg lærte minst like mye av en dag på Rudskogen med bløtt føre som en dag med fine forhold. Tempoet var ikke på langt nær så høyt, og kan hende gjorde det sitt til at jeg fikk konsentrert meg mer om det vi hadde lært om teknikk i forrige sesong. Selv om det hadde vært surt og kaldt, dro jeg fra Rudskogen med en god følelse i magen..

Alle fikk lov til å slippe løs med frie tøyler denne gangen, under sterke formaninger om at det var svært glatt, og at man skulle ta det veldig med ro. Det var nok noen vel spenstige innbremsinger å se som følge av at endel syntes det var helt greit med stram wire på langsiden. Litt tidlig for det, syntes jeg. Det er da tross alt mange flere kvelder igjen å gjøre det på....

Som en oppsummering kan jeg nå si at jeg vet hvordan det føles å ligge i sving på vått føre med en brøytekant bare 30 cm unna forhjulet. Spenstig, men gøy :-).