DoD Racing Team

-

-

 

 

Debutantkurset, Rudskogen 23.-25.04.99

Av: Kjell Arild Sandvik

Fredag: Teori

Vi gjennomgikk det internasjonale og norske reglementet for motorsykkelsport generellt og roadracing spesielt. Teoriprøve. Dette er rimelig tørt stoff, men nødvendig.

Lørdag: Banekjøring

I motsetning til Wobble MC kursene er ikke debutantkurset et kjøreteknisk kurs. Debutantkursets oppgave er å sette deg i stand til å løse lisens for roadracing trening eller løp, enten du kan kjøre eller ikke, så og si. Slik sett synes jeg kurset tilfredsstiller to gruppers behov:

  • De som skal ta lisens og kjøre roadracing trening eller løp.

  • De som vil ha et par dagers grisekjøring på bane, men ikke har lisens.

Jeg er av den oppfatning av at svært mange var av sistnevnte kategori, men jeg tør ikke tippe noen andel.

Lørdag morgen måtte vi gjennom obligatorisk støytest og teknisk kontroll av sykkelen. Jeg kjørte min VTR1000 gatesykkel, da jeg ikke har skaffet meg en baneracer ennå. Etter å ha tapet over lykter og skilt, demontert speil og koblet ut bremselys gikk jeg gjennom teknisk sjekk og støytest uten problemer. Mine god-lydende Yoshimura carbon slip-on potter bråkte ikke mer enn 101 dB(A) ved 5000 omdreininger. Grensen er 105 dB(A), som i praksis er over dobbelt så høyt. Mye å gå på med andre ord.

Med skrekkhistorier om andelen velt på tidligere kurs i bakhodet entret vi banen. Vi var delt inn i grupper som var tildelt hver sin instruktør. Disse var aktive førere og eliten av norges roadracingnavn var godt representert. Bra!

På vår gruppe ble vi enige om å ta det piano, ikke kjøre forbi, og å holde oss bak instruktøren. Dette burde de andre instruktørene også passet på, da det var mye hensynsløs, hjernedød grisekjøring å se. Min personlige mening er at denslags ikke har noenting på et slikt kurs å gjøre, og at det burde ha vært kjørt med langt strammere tøyler. Det var mye uerfarne førere med digre horn i panna på banen, og de var en fare for seg selv og for andre. Å la de kjøre omtrent som de lyster synes jeg er på grensen til uansvarlighet.

Jeg bestemte meg defor til å ta det rolig, og til å ikke utfordre skjebnen i dette selskapet av fersiknger med (alt for) høy selvtillit.

Vår instruktør kjørte først noen runder i relativt bra tempo for å vise sporvalg, av og påkjøring til banen. Tempoet økte også etterhvert, og flere hadde problemer med å henge på. For meg passet tempoet svært bra, det var passe uanstrengt, og samtidig nok til at jeg ikke fikk veldig inspirasjon til å kjøre mye fortere. At Wobble-treningen fremdeles satt i kroppen merket jeg med en gang, gammel lærdom ploppet frem nesten automagisk. Morro!

Allikevel måtte jeg tvinge meg selv til å forsøke å gjøre de riktige tingene på rett sted, det er mye å passe på, og det som ikke var automatisk og naturlig i fjor høst var det i ennå mindre grad nå. Men tross alt synes jeg det fungerte overraskende bra etter 6-7 måneders pause.

Neste pass byttet vi på å kjøre bak instruktøren, som fortsatte med sporvalg og ennå litt høyere tempo. Nå hadde endel på gruppen problemer med å henge på, så det ble noe oppstykket, samtidig som vi tok igjen gruppen som lå foran oss. Flyt var bare å glemme med andre ord, annet enn i korte perioder.

Deretter byttet vi på å ligge foran instruktøren, så han skulle se sporvalg, sittestilling, the lot. På de to rundene gjorde jeg så godt jeg kunne for å holde høyest mulig fart uten at det gikk utover flyten. Jeg la vekt på sittestilling, å være avslappet, gasskontroll, sporvalg og ikke minst være myk og smidig, men samtidig bestemt ved bytte av nedlegsside. Etter to runder ble det bra avstand fra meg og instruktøren og til de andre i gruppen. :-) Synes det fungerte veldig bra, noe som ble bekreftet av instruktøren i depot etterpå. Han hadde ikke noe negativt å innvende, og sa jeg kjørte teknisk meget bra, det eneste lille han kunne bemerke var litt dårlig utnyttelse av banen enkelte steder, men dette var bagateller. Wobble-kurset har satt sine spor!

Det siste vi trente på denne dagen var løpsstart, og det var interessant! Jeg vet at VTR'en er enklere å gjøre en god start med enn de mindre rekkefirerne, i alle fall så lenge man er litt forsiktig med gassen. Mye effekt på lavt turtall sørger for dette. Men jeg har sjelden forsøkt dette i praksis, i alle fall ikke med hensikt å dra igang fra stillestående raskest mulig.

Jeg ble frakjørt i starten av en Buell og en Ducati 748 SPS i første omgang. Buell'en hadde jeg forventet, den er et startmonster, men 748'en overrasket meg. Han var lynrask! Jeg kjørte flere starter, og synes jeg fikk det til greit, tok de fleste i starten uten at det ble for mye hjulløft. Jeg turte ikke å dra første gir helt ut, men giret på omtrent 7000 omdreininger. I tredje eller fjerde forsøk klarte jeg faktisk å ta 748'en, men da jeg giret til annet hoppet den tilbake til fri rett etterpå, og jeg tapte på grunn av det. Men jeg klarte til slutt å ta Buell'en også, i alle fall én gang!

Etterpå ble det snakket litt om teknikk i depotet, og en ting jeg helt klart gjorde galt var å la høyre ben henge litt ned og etter sykkelen et stykke etter start. Dette er dumt, da det bli mer vekt bak på sykkelen og fører lettere til hjulløft. Benet skal frem på fotpinnen snarest! Jeg fant også ut at han med 748SPS'en hadde kjørt motorsykkel dragrace tidligere, så det var pokker ikke så rart han tok meg! Alt i alt synes jeg startene gikk greit, men jeg fikk god hjelp av en motor som er sterk på lavt turtall.

Søndag: Løpstrening

Første pass ble til trening av innbremsing etter langstrekket, og full gass over langstrekket gjaldt. Det ble endel gassing ellers også, og vi kjørte faktisk såpass raske runder som mellom 1.14 og 1.15. Allikevel valgte vår gruppe å holde seg bak instruktøren som avtalt, men det gjaldt definitivt ikke alle på de andre gruppene. Det var mye "kreativ" kjøring rundt på banen, og mye stygt å se. Flyt og god teknikk var ikke flertallets varemerke, men de var gode på horn i panna. Med så mange på banen og med så varierende nivå var nok ikke dette så ideelt, for å si det mildt. Det var mange stygge situasjoner og sinnsvake forbikjøringer.

Det jeg etterhvert oppdaget under innbremsingstreningen var at man har en tendens til å bremse for tidlig og for mye så farten inn i første høyre blir for lav. Ikke noe nytt i dette forsåvidt, jeg kjenner det igjen fra i fjor. Jeg skal jobbe videre med dette på Wobble kjøringene, men det eneste som hjelper er en kombinasjon av å finne seg faste bremsepunkter, samt mye trening.

Forøvrig var det ikke så mye å tillegge, jeg føler ganske tydelig at det er tidlig på sesongen og at teknikken er litt rusten. Jeg vet jeg kan kjøre mye fortere og bedre, men klarer det allikevel ikke. Grunnen er en kombinasjon av usikkerhet, manglende rutine, for mange Cognac lørdag kveld og for mye gærninger på banen. Tar det derfor litt piano, orker ikke å stresse. Stress gjør vondt verre, bedre å trene flyt i litt lavere hastighet.

Siste halvdel av dagen skulle gå til "løp" og fritrening. Jeg var litt usikker på dette løpet, regnet med at det var mye gærninger der som hadde noe å bevise. Heldigvis ble det formanet kraftig før start at dette bare var for trening, og at det ikke var hverken pengepremier eller medaljer til vinneren. Når vi kjørte ut fra banedepotet ble det seg slik at jeg kom tidlig i gang, og fikk innersporet som nummer fire ut på langstrekket. Pokker, pole position, tabbe!!

Helsikke tenkte jeg, nå har du lagt egget, med 29 gærninger bak ryggen som absolutt skal først frem til svingen! Nå blir jeg moset! Vel, strategien jeg ble enig med meg selv om var å ta starten rolig så jeg hadde full kontroll, la de verste komme først frem, og deretter se hvor mange av dem jeg kunne plukke etterhvert som løpet gikk. Fikk testet ut dette på to prøvestarter hvor det funket fint, slapp frem 3-4 stykker og kjørte fra resten stort sett. Så kom den endelige starten. Jeg tok det ennå litt roligere nå, og lot omtrent 7 stykker komme foran. I løpet av de 5-6 rundene klarte jeg å kjøre forbi i alle fall 4 av disse, så det gikk jo bra. Selve løpet tok jeg på samme måte som tidligere, så fort som mulig uten å presse grenser, bli stresset og miste flyt. Det viktigste var å overleve, tross alt!

Siste pass den dagen var fri trening, og da økte jeg innsatsen ennå et par hakk. Merket raskt at det var mye som kunne forbedres, både se-teknikk (blikket langt frem, flytte blikket), innbremsing, hastighet inn i sving og pådrag ut av sving. Det er flere sekunder å hente rimelig enkelt, jeg vet hvor de er og trenger bare litt mer rutine før de er borte. Dette blir en interessant sesong!

Min konklusjon på debutantkurset er at jeg aldri hadde tatt det om det ikke var for at jeg trengte lisensen. Instruksjonene og treningsverdien er begrenset, og det er mye gærninger på banen som kan gjøre det hele til en tvilsom opplevelse. Et helgekurs med Wobble har langt større verdi dersom man ønsker å bli en bedre gatemotorsyklist, eller bare ønsker å få prøvd seg litt på bane. Men skal man trene eller kjøre roadracing må man ha lisens.