DoD Racing Team

-

-

 

"

Rudskogen 26.04.99

Av: Audun Torsdalen

Jeg ankom Rudskogen ca kl 1615 etter fellestur nedover med DoD'ere/n.a.m.-mere. Jeg var veldig spent på hvordan første kurskveld skulle bli.

    Først en liten digresjon: Wobblefolka maser på at vi må møte presist i god tid før selve banekjøringen begynner, fordi alle skal støytestes først. Da bør de sørge for at støymåleren også er på plass. Det er faktisk ganske mange som må reise tidligere fra jobb for å rekke ned til Rudskogen i tide.

Alle vi som ikke har kjørt Wobble før ble passert i skiltgruppe 1. Her ble vi delt i 3 grupper med hver vår instruktør. Etter endel teorigjennomgang slapp vi ut på banen. Instruktøren først, og vi på rekke og rad etter. Hensikten var å bli kjent med banen og å slappe av mens vi kjørte. For blir man anspent og stressa, er man ikke motaglig for ny lærdom. Første passet gikk tregt og rykkete, og jeg fikk ikke noe flyt i kjøringen. Jeg hadde litt problemer med at jeg var for stiv i armene, og jeg var ikke så fornøyd etter passet.

I andre passet skulle vi etter hver runde bytte plass i rekka slik at alle fikk kjørt rett etter instruktøren. Når det ble min tur hadde vi selvfølgelig tatt igjen gruppa foran på banen og vi tok en tur i depotet for å øke avstanden igjen. Gruppa foran holdt et lavere tempo og jeg syns runden min ble ødelagt. Men jeg klarte å holde meg mere myk i armene og følte at jeg fikk mye bedre flyt på kjøringen. Vi lærte at vi i burde trekke foten tilbake, og kun sitte med tåballene på fotvileren med innerbeinet i sving. Resultatet var at jeg stort sett satt med tåballene på fotvilerne hele tiden. Jeg kosentrerte meg heller om å få flyt i kjøringen. Fotarbeid regner jeg med vi får full anledning til å lære senere. Utover de 2 gangene vi tok igjen gruppa foran, så syns jeg at kjøringen gikk fint i dette passet. Helt pen og rolig kjøring på rettstrekkene, men med ganske godt nedbrekk i svingene.

I tredje passe skulle de som hadde fått ødelagt "sin" runde i pass 2, få kjøre først rett etter instruktøren. Jeg la meg ganske tett for å følge sporvalget. Alltid nyttig å ligge rett bak en med erfaring. Jeg er ganske fornøyd med 3. passet. Syns jeg fikk fin flyt i kjøringa, og begynte ettervert å gi på litt ut av svingene. Jeg lå stort sett på tredje gir, og selv om jeg var under 3000 rpm i slakter'n, hadde Ducatien ingen problemer med akselrere ut av svingen. Fint med bånndrag. Og jeg syns det var viktigere å få flyt på kjøringa enn maks drag. Jeg hadde litt problemer med å bli fortrolig med S-en, og samt sporvalget i storsvingen. På slettene gikk det pent og pyntelig, men i svingene var nedbrekket såpass bra at jeg sjelden har tilsvarende ute på veien.

Generelt vil jeg si at jeg syns det ble litt for mange på banen samtidig. Gruppen som jeg havnet i var heldigvis forholdsvis samkjørte, og jeg har inntrykk av at vi stort sett holdt den høyeste hastigheten. Særlig en av de andre gruppene hadde med noen som så relativt uerfarene ut, og måtte derfor holde en lavere hastighet. Derfor tok vi flere ganger igjen denne gruppen, og måtte en tur innom depotet for å øke avstanden igjen. Jeg vet ikke helt hvordan man skal løse dette problemet, men de burde i hvert fall skille ut de som kjørte såpass sakte, og gi de en egen instruktør.

Men alt i alt en fin og nyttig kveld på banen. Ikke noe heftig kjøring, men jeg syns det var like greit å begynne forsiktig. Jeg gleder meg allerede til neste gang.