DoD Racing Team

-

-

 

 

Rudskogen 26.04.99

Av: Kjell-Arild Sandvik

Dette skulle bli min debut i Wobbles galninggruppe, den beryktede R-gruppen der alt er lov, menn er menn, mus er glemt, og de langt fleste kjører uregistrerte banesykler! Det er ingen overdrivelse å si at jeg var en smule betenkt til å ta med VTR'en inn i dette infernoet, men samtidig gledet jeg meg stort.

Denne kvelden var det bare jeg og en til med gatesykler, den andre kjørte en ZX6R og var med på Wobble A-kurset i fjor også. Ellers var de fleste gamle kjente fra i fjor, flere av de nå A-førere i Supersport og Superbike serien.

Med erfaringen fra debutantkurset friskt i minne kastet jeg meg ut i det, og fulgte etter den "gale horde" som ledet an. Det første jeg la merke til var at ingen var veldig opptatt av å se om det var klart ved påkjøringen i storsvingen, det andre var at ingen gadd å bry seg med å varme dekkene på langstrekket, men i stedet ga på mye guffe med en gang. Vi som kommer fra skiltgruppen er tydeligvis opplært til å være veldig forsiktige, noe jeg synes er på sin plass. Honnør til instruktørene her, bedre å være litt ekstra forsiktig enn å ta sjanser. Jeg må si tanken på å gå inn i svingen etter langstrekket med godt nedbrekk og kalde dekk fikk meg til å huske historier om en klubb av de som går ut i første runde. Hva var det den klubben het igjen?

Uansett, tempoet var jo relativt moderat med tanke på hva som er full fres i denne gruppen, men jeg må si jeg synes første runde gikk rimelig fort. Ved andre passering på langstrekket var det hele i gang, full løpstrening som vanlig i R-gruppen!

Jeg har litt problemer med innbremsingen til svingen etter langstrekket. Dekket er litt ujevnt der, og fjærene foran på VTR'en er i mykeste laget, så det blir litt hoppete. Jeg skal eksperimentere litt med returdempingen neste gang, slik det er nå blir det vanskelig å få en nedbremsing med full kontroll, noe som i stor grad ødelegger første sving (som i sin tur ødelegger den neste).

Jeg brukte det første passet til å forsøke å identifisere hvor på banen jeg har problemer med å gjøre ting riktig, for så å angripe disse etter tur. Konklusjonen på dette er at jeg tror sittestilling og sporvalg sitter temmelig greit, men at det er mye annet som kan pusses på. Noe av det viktigste er forankringspunkter i sykkelen og vekt på fotpinnene. Her slurver jeg, og det kan være fatalt når det begynner å gå fort. Jeg la derfor veldig stor vekt (bokstavlig talt) på å stå på ytre fotpinne i svingen, samtidig som sittestilling og hang-out er tilstrekkelig til at ikke fotpinnene subber nedi. Det er jævlig slitsomt!

Faktisk oppdaget jeg så mange ting som kunne gjøres bedre at jeg valgte å kun konsentrere meg om å gjøre dette med vektfordeling, sittestilling og forankringspunkter riktig til å begynne med, samtidig som jeg stresser for meg selv at overgangen fra side til side på sykkelen skal skje ved hjelp av push-teknikk og vektforflytning på fotpinnene, og ikke så mye annet som kan skape ubalanse i sykkelen. Man kan ikke ta alt på en gang.

Etter noen runder fungerte dette rimelig bra, og jeg begynte å se på andre ting. Se-teknikken var en klar kandidat for forbedring. Jeg har aldri hatt særlig store problemer med å få til dette (bortsett fra på våt bane, da nytter det ikke), så når jeg bare var bevisst hva jeg skulle gjøre gikk det greit. Se langt frem, passe på å flytte blikket før nedlegg i sving, og flytte det videre avhengig av situasjonen. Meget viktig element for god flyt, men kan nesten ikke se langt nok frem. Jeg brukte resten av passet til å få mengdetrening på disse punktene. Farten ble bra høy nå, rundetider under 1.15 i alle fall, og det er mye som kan gjøres ennå. Storsvingen sitter veldig bra, resten sånn omtrent. Venstresvingene er dårlige.

Neste pass fortsatte jeg å trene på samme ting som i første, men samtidig valgte jeg å pese meg selv på de to svingene etter langstrekket. Disse kan tas som en stor sving, men det krever selvsagt riktig inngang i den første, og riktig fart.

Jeg hadde for lav fart, det var helt klart. Jeg bremset for tidlig og/eller for mye etter langstrekket, kunne ha gått mye tidligere og med høyere fart inn i svingen. I fjor hadde jeg faktisk knepucken nedi allerede på langstrekket her, så det var mye å gå på. Jeg husket oppskriften fra i fjor, den er omtrent som Gønners berømte "Nuh, jævlar!" på Anderstorp. Altså, klem til med et skikkelig hardt push i mye høyere fart enn man tror går, og skjær rett over banen for å tangere curben med maks nedbrekk. Det man skal gjøre, som Gønner ikke gjorde, er selvsagt å møte pushet med gasspådrag og trykk på ytterfoten, ellers blir det å skrape med skuldrene. Vel, jeg fikk det ikke skikkelig til, men det ble bedre. Her må det trenes mer, det er klart.

Den neste svingen jeg følte jeg tok helt feil var den lille venstre etter depotstrekket, den som går over i storsvingen (høyresving). Også her er det viktig å pushe kontant og tidlig, for den svingen tåler ganske mye fart om man tør. Jeg hadde alt for stor respekt for nedlegget her, og reduserte farten alt for mye før svingen. Det resulterer i for lav fart inn i storsvingen rett etter. Jeg utfordret meg selv til å ikke bremse noe særlig før svingen, og til å pushe hardt og tidlig for å komme raskt inn i sving. Det fungerte, for det tok bare et par runder før venstre knepuck begynnte å subbe her. Men det er mye å hente ennå, bevares!

En litt kjip hendelse i dette passet som satte en kraftig støkk i meg var på vei ut fra slakteren. På debutantkurset på lørdag var det satt opp en kjegle ved curb'en på venstre side som markerte tangeringspunkt, samt en på høyre side lenger opp i bakken som gjorde det samme. De som har lest rapporten fra debutantkurset husker kanskje at jeg fikk ørlite kritikk av instruktøren for ikke å utnytte hele banen. Det var her. De ville man skulle gå helt ut til venstre etter svingen, for så å tangere helt til høyre før høyfartssvingen til venstre. Personlig synes jeg kanskje den siste tangeringen er unødvendig, men med instruktørens ord i hodet gjorde jeg det allikevel.

Det dumme var at akkurat da var det en av A-førerene på en råvass GSXR750 hadde funnet ut at han skulle passere meg på høyre side før høyfarten (blind venstresving på toppen av bakken etter slakteren). Han ga stram kabel tidlig etter ett skarpt spor i slakteren, og fikk en forjævlig fart opp bakken. Akkurat samtidig med at jeg var i ferd med å krysse over for å tangere på høyre side. Vel, det gikk akkurat et barberblad mellom oss, fordi jeg reagerte lynraskere enn jeg trodde jeg var i stand til og fikk korrigert et par centimeter tilbake. Men fy flate så nær det var den totale megacrash!

Jeg pleier å dra ut annetgir opp der, og han kom *langt* fortere! Jeg hadde sikkert ikke noe særlig under 130 km/t, så en dobbel-tryn kunne blitt skikkelig grisete. Jørn Moe fikk filmet det hele med videokamera, og på filmen ser det faktisk ut som vi treffer hverandre. Jeg snakket med føreren etterpå (som er en hyggelig og sympatisk fyr vi kjørte sammen med i fjor), og vi ble enige om at det nok er lurt å ta det noe mer piano så tidlig i sesongen, det er lenge igjen. Tross alt, alle må ta hensyn til at det er mange ferskinger med, og forsøke å begrense de mest hårete forbikjøringene.

I siste pass fikk jeg gleden av å ligge bak en annen R-fersking en stund, vår venn med 748SPS'en og de raske startene på debutantkurset. Han var forresten med på Wobble todagerskurs på Anderstorp i fjor, hvor han tok "en Dan" med SPS'en. En vaskeekte Dan faktisk, samme sted også. Men i motsetning til Dan ble det bare materielle skader. Det var morro å ligge bak mannen, for han kan definitivt kjøre. Jeg hadde ikke problemer med å holde følge, tvert i mot, jeg måtte skrubbe litt innimellom, bortsett fra i to svinger, der kjørte han regelrett fra meg. Interessant, tenkte jeg, han gjør noe jeg kan lære av!

Svingene det var snakk om var utgangen av slakteren og depotsvingen. Den første var enkel, han ga mer gass ut av slakteren enn jeg turte. Jeg har mye respekt for VTR'ens høye effekt på lavt turtall, og man skal behandle gassen med respekt og kontroll ut av svingene om det ikke skal slippe. En high-side er ikke det jeg drømmer mest om, liksom. Allikevel var jeg nok overforsiktig, for jeg kunne greit gasse endel mer uten antydning til slipp.

Den andre var verre, han gikk både mye tøffere inn i depotsvingen, og mye tøffere ut. Han vant mange meter på meg på denne måten, jeg tok han ikke igjen før midt i storsvingen. Inngangen til depotsvingen var grei, jeg tok den for sent og for pusete. Ren feighet, som kureres med "Nuh, jævler" pushing, blikket midt på depotstrekket, og en porsjon "gi faen" mentalitet. Dessuten kan svingen startes tidligere og raskere enn man tror, som vanlig. Utgangen min var svak av samme årsak som utganger forøvrig, for stor respekt for gassing ut av sving.

Etter noen runder på hjulet til SPS'en med kopi av hans opptreden i nevnte svinger kjørte han ikke lenger fra meg i de svingene i særlig grad, så det var på tide å kjøre forbi. Det gjorde jeg rett etter storsvingen. Jeg liker å kjøre forbi der, har som regel mer fart ut av svingen enn de jeg ligger bak, så jeg tar de på innersiden i starten på langstrekket. Etter noen runder var han bra mye etter meg. Når det er sagt, de raske gutta tar meg greit igjen med en runde i løpet av et pass, så i forhold til de går det treigt. Det som var gøy i depotet etterpå var at mannen med SPS'en kom bort til meg å sa "Fy F*en som du kjører, jeg forsøkte å henge på, men måtte bare gi opp!" Slikt er morsomt!

Det som er ennå mer morsomt er at det vi nå synes er fort snart ikke vil være fort i det hele tatt. For faktum er at jeg kjørte raskere runder i skiltgruppen på slutten i fjor enn jeg gjorde i R-gruppen nå. Det er nok mange i skiltgruppen som synes det gikk unna i R-gruppen, men jeg er sikker på at mange av dem vil kjøre minst like fort i løpet av sesongen. At denne treningen gjør at man kjører mye fortere med mye større kontroll er hevet over tvil. Utfordringen er å ikke ta farten med seg ut på veien, bare teknikken.