DoD Racing Team

-

-

 

 

Rudskogen 26.04.99

Av: Morten Becker-Eriksen

Jepp, så var sesongen i gang da. Første Wobble dag vel overstått. En litt blandet fornøyelse for min del. Organiseringen fungerer dårlig når det går nær 30 min før etter oppmøtetid før ting begynner å skje. Dette medførte at første gruppe kom ut 15 min. for sent. Etter endt dag betydde det ikke så mye, men det stakk litt når man hadde tatt seg fri fra jobben for å komme til rett tid og få en full treningsøkt bare for å se at arrangør ikke var der. Det vi heller ikke visste da var at Gunnar Kubberød hadde forsøkt å kickstarte en Husquarna 610 og var ikke heldig med dette. En ødelagt hel gjorde at han stillte på krykker.

Samtlige instruktører så ut som om de var på audition til Ringeren i Notre Dame og alle var ute etter rollen som Quasimodo. De nye, sponsede, kjøredressene deres krever en bevist anstrengelse for å presse seg ut av den sittestillingen de er sydd i. Selv med den anstrengelsen ble fortsatt stående fremoverlent med skuldre presset frem og bøy i knærne. Ganske stor gorillafaktor mao.

Kjøringen da:

Ferskingene ble delt inn i 3 tilfeldige grupper. Med Gorm som instruktør havnet nok jeg, Trine-Lise, Steinar og Chris i den raskeste gruppen av de langsomme, og godt var det. Ettersom jeg deltok på to Wobble kvelder i fjor høst var hverken banen eller øvelsene ukjente. Av samme grunn er nok tempoet mitt noe høyere en snittet denne første dagen. Det jeg prøver å si er at det gikk langsomt. På den annen side var nok tempoet fornuftig og lå der det burde den første dagen. Ellers har jeg uten større problemer etablert meg som grisekjører'n og bølla i rookie gjengen. Når mange foran meg fortrakk langsomme svinger og raske sletter fortrakk jeg det motsatte og lagde tilsvarende luker på slettene. Steinar kommenterte dette på en nøytral måte og konstaterte at det var mulig med større svinghastigheter for de som lå bak meg. Gorm hadde selvsagt klar en historie om en som oppførte seg som meg på Anderstorp, gjett hvor han havna etter et par runder :-/ Når jeg i tillegg tok et par wheelies opp depotsletta var jeg plassert i bås en gang for alle.

For øvrig hadde han litt rett også. Jeg kunne utmerket godt ha lowsidet første kvelden. Etter å ha jobbet hele våren med gasskontroll var jeg svært fornøyd med å kunne konstantere at jeg ikke har hatt ett eneste skikkelig gasskutt midt i svingene hittil i sesongen, bare forsiktige løftinger av gassen som stopper akselerasjonen men ikke medfører motorbrems. Helt til i går. Jeg vet ikke helt hva som skjedde men det var en blanding av manglende konsentrasjon og den tryggheten jeg føler på bane uten den farten som skal til for å få i gang narkotilførselen (adrenalinet). Jeg hadde laget meg en liten luke til forankjørende og trillet inn i svingen etter langsiden med litt større fart enn før og med kraftig push, og i og for seg rett gassing, kanskje litt foriktig, men jeg hadde nok truffet med vektfordelig og push bedre enn tidligere for før jeg visste ordet av det var jeg veldig nære asfalten. Jeg ble ikke stiv, mer overrasket eller paff som min bestmor ville sagt. Dermed slapp jeg gassen og med det nedbrekket tror jeg ikke dette var langt fra grensen til et forhjulsslipp (nærmere inspeksjon av forhjul avslører mindre skrapemerker ytterst på rullebanen). Jeg tror dette hadde litt med at jeg en slappet av i "trygge" omgivelser og kjedet meg litt bak i gruppen. Farlig kombinasjon også på bane.

Et fenomen jeg observerte nede i slakter'n er at det er virker som om det er flere som har lyst til å ende som slakt der nede. Jeg funderte litt på hvorfor og kom frem til følgende teori:

Gorm kjører sakte inn i slakter'n. Dette tror jeg er av de svingene man "må kjøre sakte for å kjøre fort". Det virker som om erfarne kjørere liker å gå dypt inn før de brekker kraftig over. Deretter er det om å gjøre å gi så mye gass som bakhjulet tåler. Gorm tar det samme sporet i langsom kino. De som kjører etter klarer ikke å følge sporet hans, men med liten fart tar de noe som ser ut som, og i sakte fart er, en snarvei. De kutter slakter'n og dette går greit i langsom fart. I mellomtiden har det blitt en opphopning foran slakter'n og det er når trekkspillet trekkes ut igjen at problemene kommer. Når de siste i trekkspillet kommer med mer normal fart inn i slakter'n er det ikke lenger så naturlig å "kutte" slakter'n, men det er en kraft som trekker sterkere enn å bruke hele svingen, nemlig å følge etter den som ligger foran. På den nest siste runden hadde jeg et slags deja vu.

Jeg så meg selv og mannen føre i nøyaktig de samme posisjonene som vi var i når en fyr highsidet der i fjor. Jeg noen få meter bak men tre fire meter utenfor sykkelen foran, jeg er i ferd med å langsomt rette opp sykkelen og starte utgangen. Sykkelen foran ligger fortsatt i et kraftig nedbrekk med kraftig gaspådrag for å følge de foran som ligger mange meter fra utgangen på venstre side av banen. Ingen highside denne gangen heldigvis, men en farlig situasjon kunne det fort blitt.

Nå gleder jeg meg til nye utfordringer og øvelser på neste kurskveld. Det var alt fra meg i denne omgang