[Tilbake]

Andre erfaringer
Thomas 'ez' Lundquist

Bilder


"...Synes du virkelig? (fnis) Å Morten, altså, du er nå en orn'tli tøysegutt! (fnis)"


Gunnar Kubberød - El Taco Grande. Wobble sjefsinstruktør og en utrettelig ildsjel. Applaus!


Joachim Magnus Taraldsen kom på besøk


...Og det gjorde Runar Ottesen også, på sin gule Bimota Mantra

Rudskogen 07.09.98

Slik det fortonte seg for Morten

Denne gangen skjedde det i grunnen ganske lite nytt for min del. Første passet la jeg meg rett bak en annen, og lå og slappet godt av der. Andre passet bestemte jeg meg for å se om jeg klarte å kjøre på egenhånd, uten å se hvor de andre kjører.

Dette gikk uvanlig bra, og jeg noterte ny bestetid 1:08.5 ned i rekordboka. Det skal bli interessant å se hvor mye jeg til neste år klarer å forbedre på tidene fra året kjøring. Dersom jeg klarer å komme meg ned mot 1:06 på Rudskogen, skal jeg begynne å bli fornøyd, med det forholdsvis beskjedne risikonivået som jeg har ambisjoner om å legge meg på. Det var spesielt gledelig at jeg klarte pers når jeg kjørte alene, dvs. at jeg faktisk kan finne veien rundt banen på egenhånd. Antagelig kom det av at jeg hadde i kroppen de rundene fra det forrige passet da jeg lå etter en annen og fikk inn rytmen.

Under det siste passet var det for mørkt til at jeg ville kjøre, så da ble det tredje passet det siste for dagen. Her prøvde jeg igjen å henge meg på noen andre. Nå kom jeg imidlertid litt for sent ut, sånn at jeg ble liggende halve langsida etter. Jeg kan tenke meg at jeg var mellom 1 sek. raskere og 2 sek. tregere enn de foran, sånn som de kjørte denne kvelden.

Når jeg så at jeg hadde en slags kontakt, tenkte jeg at jeg fikk prøve å ta i litt for å ta dem igjen. Det som skjedde da var interessant. Jeg prøvde å bremse litt senere. Dette gjorde at det hele ble mye mere hektisk. Jeg fikk lavere inngangshastighet og tangerte feil i innersvingen. Det ble en mye større variasjon i de sporene jeg valgte. Rett som det var drev jeg opp mot curbsen, uten at det ble alt for dramatisk. Resultatet ble faktisk at jeg kjørte runder som var ett til to sekunder saktere pr. runde, og ikke minst at de foran forsvant sakte bort. Dette skjedde altså selv om jeg prøvde å kjøre fortere med mindre marginer.

Jeg følte meg nå mye mer sliten og anspent i forhold til vanlig. På slutten av passet var jeg rett og slett utslitt. Jeg fikk også følelsen av at jeg nå tok større sjanser selv om det gikk saktere.

Igjen ser jeg at jeg er elendig til å bremse, særlig fra stor fart. Dvs. jeg tror egentlig jeg bremser passelig raskt når jeg først begynner. Problemet er at jeg ikke helt vet hvor lang bremsestrekning jeg trenger. Dermed blir jeg skremt og bremser for tidlig. Dersom jeg prøver å bremse sent får jeg stort sett alt for liten fart inn i svingen, og jeg bommer ofte på svingpunktet. Dersom man skulle tenkt tanken på å kjøre race, så er det å bremse tidlig veldig ugunstig. Jeg tror det er bremsingen som er den fremste grunnen til at jeg stort sett kjører raskere når jeg ligger rett bak noen. Da er det en slags referanse når han foran begynner å bremse. Jeg kjører fortsatt uten å ha noen spesifikke bremsepunkter. Jeg bare bremser når jeg føler at det "er på tide". Kanskje vil det ha en effekt å begynne å definere bremsepunktene helt nøyaktig? Det burde kunne gi litt mer flyt dersom man vet nøyaktig hvor på banen man befinner seg. Da burde det være lettere å gjøre det samme hver runde.

Jeg har hatt det som forsett å lære meg å bremse før, men jeg har alltid gitt opp ganske raskt. Det viser seg at jeg veldig lett mister flyten og får svingene feil når jeg konsentrerer meg for mye om bremsingen.

Denne kvelden var den siste banedagen for året. Når jeg tenker på hvordan jeg opplevde banekjøringen til å begynne med tror jeg det har skjedd en ganske stor utvikling, selv om det er vanskelig å merke det når det skjer gradvis i løpet av en hel sesong. Det skal bli interessant å se om jeg kommer noe videre i løpet av neste sesong.

Uansett - Jeg har hatt det utrolig gøy denne sesongen. Det er tross alt det viktigste.

- Morten , DoDRT#001