[Tilbake]

Andre erfaringer
Morten
Thomas 'ez' Lundquist
Kai Harrekilde-Petersen
Tor Edvardsen

Bilder


Claes overfører sin kunnskap fra go-cart til MC


Kai, Gunnar, Thomas, Erik S., Claes og Wobble-instruktør Erik.


Anne Marie i farta. Hvem har sagt at ikke jenter kan kjøre fort!


KAS på vei ut av depot-svingen.


KAS må snart ha nye knepucker...


... det kan da alle se

Rudskogen 10.08.98

Slik det fortonte seg for Claes Watndal

Etter å ha vært med KAS og David på en kjørerunde rundt Enebakk, forsto jeg fort at jeg hadde mye å lære som motorsyklist. Det meste av min teknikk (sporvalg, innbremsing, sittestilling osv) kunne trenge en kraftig oppgradering. Etter at turen var over, nevnte KAS at det var mulig å ta seg en tur nedom Wobble-mc kurset på Rudskogen, hvor man kunne få prøve ut opplegget deres på bane.

Som sagt, så gjort. Jeg stilte opp med DoDRT påfølgende mandag, og vi kom oss nedover til Rudskogen. Der var det en god del andre som også ville forsøke Rudskogen for første gang, og vi ble fordelt i to grupper med hver sin instruktør. Gunnar K ga oss generell informasjon om reglene for kjøring på banen, og han la opp til at vi skulle prøve oss med et forsiktig pass først for å øve på riktig sporvalg. Prosedyren var at vi skulle kjøre 5 stykker etter instruktøren, hvor instruktøren skulle vise oss et spor som "var helt greit". På langsidene skulle det ikke gasses i det hele tatt, noe som var veldig greit. Dette førte til at vi fikk mulighet til å få god flyt i kjøringen vår.

Det første passet var, for min del, et fint gjensyn med Rudskogen. Det var tre år siden jeg hadde kjørt her sist, og asfalten hadde nok blitt endel dårligere på disse årene. De viktigste erfaringene jeg tok med meg fra dette passet, var å lære meg til å puste riktig og slappe av på sykkelen under kjøring. Vi hadde ganske moderat hastighet i svingene, og det kjentes helt greit ut.

Etter endt pass var det fellessamling i depotet. Gunnar K oppsummerte erfaringene med passet, og det var tid for nye leksjoner. Dette passet ble det snakket om hvordan man skulle sitte på sykkelen. Bruk beina til å gå et festepunkt på sykkelen, armene skulle være avslappede - for all del ikke stive ! Push-teknikk for å få sykkelen til å svinge skulle det også trenes på.

Vel i gang med neste pass, skulle vi også bytte rekkefølge når vi kjørte etter Gunnar K, slik at alle fikk mulighet til å se hvilket sporvalg han kjørte. Jeg jobbet med å finne den rette sittestillingen, slik at armene ble slappe. Etter et par runder syntes jeg selv at jeg fant en stilling hvor VTR'en styrte pent gjennom svingene, jeg bare matet pent med gassen for å holde det rette sporet gjennom svingene. Tempoet i dette passet ble noe høyere, men fortsatt gikk det nok ganske så rolig. Jeg storkoste meg!!

Ny samling i depotet. Gunnar K hadde nye anbefalinger når det gjaldt push-teknikk, og vi fikk forklart hva som skjer når sykkelen er over/understyrt. Hva skjer når man slakker av på gassen i sving? Fysikken bak det hele er ganske enkel, og det gikk endel lys opp for oss når Gunnar K forklarte hvordan sykkelen oppfører seg i forskjellige situasjoner.

På neste pass syntes jeg nok at tempoet ble litt i sakteste laget. Nå begynte nedbrekket å bli merkbart, men jeg kjente at VTR'en hadde endel mer å gå på. På de siste rundene la jeg meg rett bak instruktøren, og jeg tror nok at han skjønte at jeg ville prøve litt raskere tempo. Han økte farten betydelig, og jeg hang meg på. Nå begynte farten å nærme seg min grense, og jeg holdt mitt eget tempo bak instruktøren. Men du verden, så moro jeg hadde det!

Siste pass ble en repetisjon på det vi hadde snakket om, og tempoet ble økt ytterligere en smule. Nå syntes jeg tempoet var behagelig, og jeg prøvde meg frem på egenhånd med å variere sittestilling og push-teknikken. Jeg fikk mange erfaringer som var verdt å ta med seg, nå er det bare mer trening som skal til for å få noen nytte av disse erfaringene.

En dag på Rudskogen gjør deg ikke til noen Max Biaggi. Et lite øyeblikk kan man kanskje føle seg som det, men man innser fort at det er en uendelig lang vei igjen til det stadiet hvor man behersker de fleste situasjoner som oppstår under kjøring. Jeg ble overbevist om at Wobble-mc vil kunne gjøre meg bedre rustet til å møte vanskelige situasjoner i trafikken, siden jeg får anledningen til å trene på disse situasjonene under kontrollerte forhold. Ikke minst får man tilbakemelding på hva man gjør feil, for feil gjør man!

Etter endt kjøring hadde nok jeg et av de bredeste smilene i depotet den dagen. Etter 4 år med aktiv motorsport (for lenge siden) var det godt å få kjenne en asfaltbane igjen. Det skal nok ikke legges skjul på at jeg synes det er vanvittig artig å kunne bruke noe av potensialet i VTR'en... Jeg ser frem til et par gode treningsøkter med Wobble før sesongen er slutt.

Etter å ha parkert sykkelen hjemme, kunne jeg konstatere at jeg hadde brukt ganske så mye av dekksidene mine. Faktisk så mye som jeg aldri hadde gjort før. Med en stolt følelse i magen stupte jeg i seng...

Med fortsatt uskrapte knepucker,

- Claes Watndal, DoDRT#008