[Tilbake]

Andre erfaringer
Thomas Lundquist
David E. Reksten
Tor Edvardsen

Rudskogen 11.05.98

Slik det fortonte seg for Morten

Så var det tid for den andre mandagen på Rudskogen med Wobble. Været var nydelig. Ikke en sky, og godt og varmt så vi fikk bra med varme i dekkene. Denne gangen var det overstyring og understyring ved gasspådrag som var temaet. Teorien er at dersom man gir gass når man ligger i en sving, vil man oppleve at sykkelen svinger innover. Dersom man slipper opp gassen, vil motorbremsen sørge for at sykkelen driver utover. Jeg kjente helt klart effekten, men jeg må innrømme at jeg har kjent den mye mer før, med andre dekk. Siden forrige gang hadde jeg nå fått skiftet dekkene mine fra Dunlop D204 F til Metzeler Z1. Jeg elsker de dekkene. D204’ene var ganske spisse, mens Z1 dekkene er runde.

Det føles som at Z1 er tregere å legge ned fra oppreist stilling. Men, den største forskjellen er når sykkelen ligger nede i sving. Med D204 dekkene ville sykkelen rette seg opp når jeg slapp styret i sving, med mindre jeg hang mye innover. Med Z1 dekkene vil sykkelen isteden svinge innover med mindre jeg lener meg litt utover, dersom jeg tar hendene fra styret. Det gjorde at jeg følte det mye mer komfortabelt å ligge nede i svingen. Jeg ville egentlig helst sett at dekkene gjorde sykkelen helt nøytral, dvs. at den styrte gjennom svingen selv. Uansett er dekkene nydelige. Jeg føler meg mye mer hjemme på sykkelen nå. Første gangen på banen ble jeg litt stiv mellom skuldrene, men nå var jeg helt avslappet hele kvelden.

Det er ganske komfortabelt å kjøre når sykkelen selv styrer gjennom svingen med såpass nedlegg at jeg har fotspissen nedi. Jeg merker imidlertid at jeg må være litt mer aktiv for å komme lenger ned. Det er litt uvant når man kan ligge å slappe av mens sykkelen kjører selv, når man plutselig må legge litt trykk på styreholken. Det får bli et prosjekt for neste gang. I det minste klarte jeg endelig å skrape fothviler med sykkelen for første gang. Det skjedde i den siste svingen jeg kjørte den kvelden. Det sa bare et lite tsing i fothvilere, og så fikk jeg et lite merke på 0.5 * 0.5 mm. Selvfølgelig var jeg meget fornøyd med dette.

Som jeg sa, merket jeg virkelig effekten med over og understyring forrige gang da jeg kjørte med D204 dekkene. Jeg tror kanskje at denne effekten ble noe maskert av at sykkelen nå uansett drar innover. Det var da også bare i langsvingen og litt i slakteren at jeg fikk til å praktisere dette. Resten av banen brukte jeg isteden til bare å kjøre stort sett så fort jeg kunne. Eller som KAS, mannen med en selvkontroll som et 3 mnd. gammelt barn, sa: «Jeg prøvde å gjøre øvelsene jeg. Du kjørte jo bare gris du.» Sånn kan man få sitt pass påskrevet.

Jeg hadde det rimelig artig, men jeg var nok kanskje ikke flink nok til å jobbe med øvelsene. Jeg la også merke til at mens jeg stort sett bare kjører så fort jeg finner komfortabelt hele tiden, sier de fleste andre at de bare daffer rundt banen, og bare ligger og slapper av på rettstrekkene [ja, og griser kan fly, har jeg hørt. -DER]. Og, siden jeg merker at jeg har omtrent samme fart som de andre på gruppa nå, bør jeg vel i så fall passe meg når de setter opp farten. Men, jeg må jo si at det er litt rart at jeg mistet 50 m på dem ut til halve rettstrekket fra langsvingen, selv om jeg ga full gass. Så fort kan vel ikke syklene deres gå på tomgang? (Håper jeg!)

Jeg fikk også endelig prøvd laptimeren på Apriliaen. Jeg var på forhånd innstilt på at det kunne bli en deprimerende opplevelse, og det ble det forsåvidt. Jeg klokket meg inn til 1:16.4. Visstnok skal man kunne kjøre banen på 1:04 på en Aprilia. Vanlig tid for de raskeste av vanlige gatemotorsyklister på en kveld på banen skal være ca. 1:10. Jeg er altså 12 s etter, eller ca. hele rettstrekket etter hver runde. De gutta må kjøre noe helt sinnssykt fort. Neste gang det er løp tror jeg at jeg skal ta med meg en stoppeklokke og sette meg i S’ene og se hvordan de gjør det. Jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal kjøre noe særlig fortere. Dvs. foreløpig sitter jeg rett opp og ned, og det vil nok hjelpe noe å henge litt inn. Jeg har jo heller ikke fothvilerne nedi enda, så jeg har jo en del å gå på i ren svinghastighet. Men, disse tingene er det jo lettere å snakke om enn å gjøre. Jeg har også litt problemer med å kjøre med flyt samtidig som jeg ligger på 10K for å få noe drag ut av svingene. En annen viktig faktor er jo at jeg ikke direkte kjører med livet som innsats.

Maks hastighet på slutten av rettstrekka ble også testet. 170 km/t virker som om er omtrent det jeg kommer opp i. Antagelig kan jeg klare opp mot 180 ved å bremse senere og vel litt heldigere girskift. Jeg har en lei uvane med å dra den litt for langt på de høyeste girene. Såvidt jeg hørte de andre greit tusenkubikerene sine opp i 200 før svingen. Da er jeg ca. 50-100 m etter. Siden syklene skal være omtrent like raske rundt banen, er det rimelig ekkelt å tenke på at jeg burde klare å ta inn de meterne i løpet av svingene etter rettstrekket. Men, det er fortsatt tidlig, og det viktigste er fortsatt å prøve å konsentrere seg om øvelsene. Vi kjører tross alt ikke race, selv om jeg må innrømme at jeg synes det er litt morsomt å prøve å henge seg på når noen drar forbi.

En ting som var litt morsomt var å kjøre etter en av de andre som kjørte en TL1000. Han kjørte en hel del fortere enn meg. Dvs. han kjørte omtrent like fort i svingene, og dro skikkelig ifra på rettstrekket. Det betyr selvfølgelig at han kjører fortere relativt sett til sykkelens maks svinghastighet enn meg. Sympatisk nok ventet han på slutten av rettstrekkene sånn at jeg kunne ta ham igjen, og forsette å ligge bak og se på sporvalget. Det er ganske lærerikt, uavhengig av om han gjør det riktig eller ikke. Når han gjør det galt er det lett å se hvordan han får problemer, og når han gjør det riktig så er det lett å se at han skyter fart. Jeg synes det er mye lettere å se på andre om de har riktig spor enn å kjenne det på meg selv. Deg gjelder bare å huske de konklusjonene man trekker.

En annen ting som var morsomt med å kjøre etter TL’en var når han enkelte ganger bremset såpass at bakhjulet ble veldig lett og begynte å slingre litt. Jeg kunne da lett bremse ned fortere enn ham, uten å ha noen ustabiliteter i det hele tatt. RS’en har utvilsomt meget bra bremser.

Det var en velt på banen denne gangen også. Det var igjen i RR-gruppa. Denne gangen var det en radiator som hadde skrudd ut bunnpluggen sin, og dumpet innholdet sitt i en 30m lang stripe i slaktern. Det endte med at en CBR600 highsidet. Føreren landet visstnok på hodet og skulderen, og var rimelig omtåket etterpå, men han husket vist flere navn, så folk mente at han hadde klart seg bra. Det hadde imidlertid ikke CBR’en, som så rimelig vraka ut. Etter velten ble det en lang pause før vi fikk kjøre igjen. Og det var vel igrunnen like greit. Jeg må faktisk si jeg synes 4 x 20 min. pass er mer enn nok.

Etter banekjøringen følte jeg meg utrolig avslappet på veien hjem. Det føltes behagelig og avslappende å ligge i 80 på veien bort fra banen. Jeg hadde en slag følelse av å være i fullkommen harmoni i kropp og sinn. Det er faktisk mulig at metadonbehandlingen virker.

Spørsmålet er bare om dosen varer helt til neste medisinering.

- Morten , DoDRT#001