[Tilbake]

Andre erfaringer
Tor Edvardsen
Morten

Bilder


Thomas i fint driv inn mot storsvingen


Kai klar for action


Tre glade VTR-eiere: Kas, Morten Becker-Eriksen og Claes

Rudskogen 24.08.98

Slik det fortonte seg for Thomas 'ez' Lundquist

Denne gangen var det veldig mange nye fjes. Dette kom til å bety at skilt-1 ville bli en lang kø. Det gjorde det, første passet var jo greit nok, vi var ganske få, ferskingene skulle jo få litt instruksjon.

Dekkene ble varme og fine de så rundene var morsomme. Pass 1 var greit nok.

Neste pass ble verre, jeg kjørte to runder før jeg endte opp i den raske skiltgruppa, det var umilig å kjøre der uten å skape farlige forbikjøringer og skremme ferskingene, dvs, mange virka mindre ferske enn meg, men de måtte jo kjøre i kø.

Så da var konklusjonen at jeg heller sinka de raske enn å bli sinka av de trege.

Men jeg tror ikke jeg var så plagsom for dem heller, ikke var de så mange og jeg kjører nok ikke så forferdelig sakte. Ting begynte å flyte godt.

I det tredje passet havnet jeg bak en på en ZX9R som så vidt jeg vet egentlig kjører B-kurset. Han var en av de som ikke var raskest i svingene men skulle være raskest på rettstrekkene. Så jeg ble hengende bak ham. Som vanlig gassa han godt på på langstrekket og da benytta to andre fra B-kurset seg av anledningen til å kjøre forbi meg. De rakk ikke å komme forbi Kawaen.

Før slaktern slapp jeg KAS forbi meg og hang meg på. Han tok et ganske rart spor i slaktern så jeg tenkte at jeg pokkermeg skulle ta ham på innern. Det jeg så gjør er ikke bra, jeg følger med på ham, vil jo ikke dulte borti og glemmer å se langt fram.

For der har førstemann på Kawaen tryna. Det jeg ser er at fyren ligger helt i innersporet sammen med sykkern. Null problem å komme seg unna uten fare for andre. KAS og en til rekker å stoppe men jeg kjører videre siden å skifte helt spor for å stoppe ikke akkurat er lurt.

Kawaeieren satt litt fortørnet da jeg kom på neste runde og gutta hadde fjerna sykkelen. Så siden alt så greit ut og jeg ikke ville la meg skremme, kjørte jeg et par runder til for å forsikre meg om at jeg fremdeles turde ting. Det gikk greit.

Kawaeieren var hel, sykkelen måtte nok kjøres hjem per henger men det gikk relativt bra. Ifølge de andre hadde han high-siden i utgangen av slaktern uten at jeg får det til å stemme at han da havnet helt innerst i sporet.

Jeg har egentlig lite å si om kjøringen min, driftingen fra forrige gang var ikke der nå, trass i at jeg nærmer meg 100 i storsvingen kontra 80 før. Storsvingen føltes en god del mindre ekkel denne gangen, og godt er det.

Nå begynner jeg å bli nysgjerrig på hvor fort jeg kjører den banen. Ekkelt, det var ikke et mål jeg trodde jeg kom til å bry meg om. Dog, tror ikke jeg kommer til å kjøre alt jeg kan for å få en god rundetid uansett, ikke på Greven.

I et av passene fant jeg jo ut at fothvileren nok er det første som går nedi, med tåspissene på fothvilerene klarte jeg alikevel å skrape skoa i venstresvingen i Sene.

- Thomas 'ez' Lundquist, DoDRT#002