[Tilbake]

Andre erfaringer
Thomas 'ez' Lundquist
Morten

Bilder


Thomas, KAS, Tor og David


Aaah - lyden av dekk som kjøler seg i solnedgangen!


Noen må finne på en god bortforklaring. Raskt!

Rudskogen 24.08.98

Slik det fortonte seg for Tor Edvardsen

Var ute i relativt god tid denne gangen og kom dermed til lukket port. Erik kom med nøkkel og fikk sluppet inn en spent, ventende gjeng. Mange nye fjes denne gangen også gett (inkl. tre stk. fra Moss MCK), så jeg signet på i skiltgruppe to denne gangen også. Jeg ble ønsket velkommen i det gode selskap (DoDRT) og kommandert til oppstilling for avfotografering.

Jeg hadde som en liten kuriositet redusert litt på lufttrykket i dekkene denne gangen, det skal visstnok gi noe bedre veigrep. Om det hjalp? Hakke peiling. Jeg kjører alt for ustrukturert til å finne ut av slike ting. Det er synd sesongen snart er over for det er nå man innser hvor viktig det er å gjøre ting likt fra gang til gang og hele tiden merke seg effekten av de endringene og justeringene man gjør underveis.

I og med alle de nye deltakerne ble det fri trening på skiltgruppe to denne gangen også. Første passet gikk ikke særlig bra. Det var mye grus på banen enkelte steder, noe jeg definitivt ikke trives med, selv om dette stort sett lå utenfor normalt sporvalg. Den fine følelsen fra forrige gang klarte jeg ikke å finne igjen.

Andre passet gikk mye bedre. Konsentrasjonen kom etterhvert på plass og trivselen fulgte med. Men så var det gulflagg. En med Kawasaki ZX9R [Visstnok ViMenn sin testsykkel -David] hadde gått overende i utgangen av slakteren. Det hadde allerede stoppet en del sykler for å tre støttende til så jeg forsatte i rolig tempo. Det var da den kom - YESSS'en - i venstresvingen i essene. Det gikk roligere enn vanlig, med tanke på han som nettopp hadde gått overende, så jeg rotet litt med sittestillingen og noe jeg anså som en ekstrem hangout, og der var'n - kneskrapet. "O du salige", endelig, og det var ikke dramatisk i det hele tatt, noe det absolutt var første gangen fothvileren gikk nedi. Vi ble nå flagget av men jeg måtte bare teste dette en-gang-til, og nå gikk kneet nedi liksom helt av seg selv. Jeg hadde omsider funnet ut hvordan hangout'en må være for å få kneskrap.

Tredje passet ble da selvfølgelig benyttet til å utforske dette med kneskrap ytterligere, litt vel mye når jeg tenker over det i ettertid. Jeg slet meg nesten helt ut for å ha tilstrekkelig hangout til kneskrap. Jeg hadde vært nødt til å korrigere sittestillingen en del for å få til dette, noe som igjen medførte andre forankringspunkter i sykkelen. Som tidligere nevnt blir avstanden ned til ytterfothvileren i lengste laget og i stedet for låret er det nå kneet som presser mot tanken på ytterbeinet. Det er kronglete å innta denne posisjonen under nedbremsing og nedgiring før en sving, men jeg får bare jobbe videre med saken.

Fjerde og siste passet gikk stort sett som foregående, bare det at jeg nå slet meg fullstendig ut så jeg måtte gi meg før passet var over.

Hjemover fikk jeg følge med to fra Moss MCK og det ble en fin tur i kveldsmørket (jeg tror i hvert fall det var mørkt for jeg satt å tenkte på kneskraping stort sett hele veien hjem - en god følelse).

- Tor Edvardsen, DoDRT#009