DoD Racing Team

-

-

 

 

Vålerbanen 24.-25.06.2000

Av: Kjetil Aarnes

Norgescupen, 2. runde

Så var det klart for den andre N-Cup-runden for året, som ble kjørt på Vålerbanen. Proppfull av erfaring som jeg nå var etter å ha gjennomført den første runden på Rudskogen 3-4 uker tidligere måtte jo bare dette bli suksess. Lufttrykksmåler var innkjøpt, så nå måtte vel alt gå greit. Vi dro opp torsdag kveld, og DoDRT fikk slått opp en flott leir like bak klubbhuset.

Fredag var det trening, og det gikk stort sett greit. Været var litt av og på, men stort sett var det bra. Fredag kveld begynnte det å strømme på med kjentfolk, og det ble riktig trivelig utover.

Lørdag begynnte alvoret, og første kvalifiseringsheatet gikk i 12-tiden. Det regnet mer eller mindre konstant, og det var ikke tvil om at det bare var å sette på regndekkene først som sist. Jeg startet rolig, og økte litt forsiktig på slik at jeg ihvertfall skulle få noen brukbare runder før jeg begynnte å skvise marginene og dermed også øke mulighetene for å gå på snørra. I det jeg kom ut på langstrekket etter 2-3 runder så jeg en som seila bortover banen etter innbremsinga mot venstren etter. Stakkars jævel tenkte jeg, for han seila laaaaangt avgårde. Da jeg kom lengre bort så jeg at det var selveste Morten ”Bikker” som hadde vært uheldig, men han var allerede oppe på beina, så det gikk tydeligvis bra. Jeg fant flyten skikkelig, og etter hvert gikk det godt unna på det våte føret. Det pleier alltid å komme forbi noen, men nå var det ingen som kom, mens jeg derimot måtte kjøre forbi hele tiden. Men det gikk mye lettere enn normalt siden de fleste bremset som gale mye tidligere enn nødvendig inn mot svingene. Hjelper ikke med 140 hester når en bremser midt på sletta... Etter hvert hadde jeg knesubb over alt på det våte føret, til og med både inn og ut av sjikanen når jeg traff ordentlig. Helt på slutten så jeg ryggen på KAS, og og tenkte at nå skal jeg ihvertfall ta’n.

Jeg bet tenna sammen og kjørte alt jeg var god for, og etter en runde var jeg like bak, lå der noen svinger, og bremsa meg forbi etter langstrekket. Det viste seg etterpå at det antakelig var da jeg satte min beste runde. Et par runder senere var det over, og jeg kjørte spent inn i depotet. Jeg mente at dette måtte da for søren holde til A-finale. Og det gjorde det....... Da jeg titta bort på skjermen sto jeg faktisk øverst, og hadde best tid av alle.1.11.4 O’jubel og glede. Det var milevis over alle forventninger og forhåpninger for å si det mildt. I andre gruppa var det en som fikk bedre tid enn meg, men det la ingen demper på gleden. Det som også gjorde sitt til at jeg var fornøyd var at ”alle” de andre klaget over at de hadde slipp over alt, mens jeg følte at det satt skikkelig bra, og ikke hadde hatt noen skumle slipp på hele passet.

Til neste kvalifiseringsomgangen var det vått, men opphold og opptørkende, og jeg kjørte ut med vanlige dekk (Dunlop 207 GP). Jeg tenkte som så at hvis det kom en regnskur igjen så hadde jeg allerede ei bra tid på vått, mens hvis det ble ordentlig tørt på slutten av heatet var jeg nå parat til å slå til. Nå gikk jeg enda roligere ut, siden det var vått over nesten hele banen, men idealsporet viste raskt tegn til å bli tørt flere steder på banen. Etter hvert var idealsporet tørt rundt hele den gamle delen av banen. Dvs. Fra sjikanen til etter langstrekket, mens resten av banen stort sett var våt. Kjøringen gikk stort sett fint, bare avbrutt av litt spenning de gangene jeg kom ut det tørre sporet med fullt nedbrekk. Det var også en utfordring å omstille seg fra full pinne, tol det noe roligere tempoet som krevds når den våte delen av banen skulle forseres med tørrværsdekk. I høyfartshøyren bak kafeen, hadde jeg også noen spennende øyeblikk i det jeg kom ut av det tørre idealsporet og ut på det våte med fullt nedbrekk i ca 150km/h, men det satt godt uansett. Etter passet viste det seg at jeg hadde 7. beste tid, og det gikk nå litt fortere med alle enn i stad, så jeg fikk da 14 startspor i A-finalen pga. at Super-B er delt inn i 2 kvalifiseringspuljer. Men det var jeg veldig godt fornøyd med, og tiden ble 1.10.2.

Lørdag kveld ble det grilling og moro som vanlig, og på Budeietreffet var det stor stemning selv om været var rimelig ustabilt. Det hjalp også på det sosiale at så mange DoDRT’ere hadde kommet oppover for å stå flaggvakt, og lede an i det sosiale. Skikkelig sporty av Merete, Gry, Elisabeth, David, Geir og Jørn (Glemte jeg noen...??) å stille opp i møkkaværet.

Men vi fikk nå rota oss til sengs til slutt, selv om jeg er noe usikker på hvor Chris tilbringte natta.... Satans til fyr denne Chris, men han viste seg å være en særdeles flink speaker på søndag når han bare fikk renska halsen ordentlig.

Så ble det søndag og klart for løp. Warm-up ble kjørt på tørt, og jeg syns det fungerte fint, selv om jeg bare tusla rundt noen runder for å kjenne at alt fungerte.

De siste to timene før løpet begynnte nervene å bli påtagende, men det er vel bare slik det skal være. Det regnet det meste av tiden, og det var ingen tvil om at det var regndekk som gjaldt. Jeg var nå egentlig ikke så veldig trist for det, siden kvalifiseringen på lørdag viste at jeg nok hadde større sjanser til å gjøre et godt resultat på vått enn på tørt. Jeg fikk lånt dekkvarmere av Svein Kåre (igjen....Tusen takk), og alt lå vel til rette. Da vi kjørte ut til utslippet begynnte det virkelig å hølje ned, men heldigvis hadde vi med oss paraplydamer som holdt oss tørre mens vi ventet på å slippe ut. Da vi endelig slapp ut fløt det vann i strie strømmer utpå banen, og jeg var litt skeptisk til hvordan det ville bli å kappkjøre med motorsykkel under disse forholdene. Først var det et par oppvarmingsrunder, deretter prøvestart og en ny runde før vi gjorde klar for den ordentlige starten. Jeg sto ganske akkurat midt i feltet på 4. rekke. Kom godt i gang, og var oppe blant rekka foran inn i første sving. Da var det en som tryna like foran meg, men han sklei heldigvis av før jeg traff’n. Deretter var det bare å plassere seg som best en klarte gjennom de neste svingene, og jeg tror jeg lå på ca 10 plass etter første runden. Like foran hadde jeg folk som normalt kjører fra meg, men nå syns jeg de bremset veldig tidlig og mye. Spesiellt inn i sjikanen og etter langstrekket. Derfor begynnte jeg å kjøre forbi i innbremsingene, og etter 4-5 runder var jeg oppe på 5. plass (Selv om jeg ikke visste det selv da), og kjørte etter det mitt eget løp, uten noen sykler like foran eller bak. Det regnet stort sett hele tiden, og det var masse vann på banen. Selv om jeg nå følte at jeg kjørte mer på grensen, og også hadde små sladder her og der gikk det et par sekunder saktere enn på den våte kvalifiseringsomgangen, men da var det ikke like mye vann på banen. Beste rundetid var vel ca. 1.13.3, men jeg lå veldig stabilt på 1.13 tallet. Etter ca 12-13 runder varver jeg Martin, og ikke lenge etter en til, men alt skjedde uten noe dramatikk. Dette gikk virkelig rette veien bortsett fra at jeg begynte å bli ganske sliten, men det skal ikke være noe problem å holde tempoet helt inn for det.

Men akkurat når jeg kjører inn i sjikanen og hadde 2 runder igjen holder det på å gå galt. Innbremsingen går greit, men idet jeg kaster over fra høyre til venstre og gir gass får jeg bare to hikk til svar og forhjulet sklir litt siden all vekta blir forskyvd forover. Deretter kommer den....brått, og bakhjulet spinner nok litt ekstra, men jeg holder meg på hjula og kjører som normalt gjennom høyfarten (eller hva nå svingene bak kafeteriaen heter). Men jeg vet med meg selv at det kun er et par desiliter med bensin igjen, siden jeg kjenner igjen symptomene. Inn i de to høyresvingene før langstrekket er jeg spent på hvordan det vil gå utover sletta, men det finner jeg fort ut. Det går ikke i det hele tatt, og siden jeg vet at jeg ikke har en sjanse i havet til å komme meg rundt 2 runder til er det bare å rette opp hånda og trille inn på ”indre bane” etter langstrekket og bivåne de to siste rundene. Glosene som kom ut inni hjelmen da skal jeg ikke dele med offentligheten, men selv en garvet nordlending ville nok blitt småflau.

Der gikk jeg glipp av pokal, masse N-Cup og opprykkspoeng, heltestatus, groupies og generellt mye heder og ære pga. en liter for lite med bensin...F**en.

Men sånn i etterkant så gjør det vel egentlig ikke så mye. Det var ei kjempeartig helg, og jeg fikk bekrefta at jeg holder godt A-finalenivå, og til og med kan være med å kjempe ganske høyt oppe på listene hvis det regner. Hvis bare mekanikeren min skjerper seg litt nå, så kan det jo hende jeg kan komme meg til mål i et løp eller to utover i sesongen og plukke noen stakkarslige poeng også. Tohjulsfestivalen på Rudskogen er neste, og da er det bare å gi full gass.