[Tilbake]

 

Rustløseren med NMCU på Vålerbanen i Hedemark
Søndag 26.04.98
Av DoDRT#001 (Morten)

DoDRT sin første banedag noensinne gikk av stabelen 26/4-98, på Vålerbanen. Der hadde NMCU arrangert et oppfriskningskurs for gatemotorsyklister. Den første smaken av banekjøring ble ikke så oppløftende. Det regnet hele veien til og fra banen, og også hele tiden på banen. Derfor ble det egentlig stort sett bare til å være forsiktig i noen timer, for deretter å snike seg hjem. Noen erfaringer rikere ble jeg likevel. Det var kun medlem DoDRT#001 som stilte opp denne dagen. DoDRT#007 skulle også komme, men siden han ikke hadde forhåndsbetalt var han fornuftig nok til å bli hjemme på grunn det dårlige været. Men, jeg hadde isteden selskap av Steinar, Trine Lise, Lise og Kai.

For det første fikk jeg en del positive tilbakemeldiger på bremsetreningen. Uten at jeg prøvde å bremse særlig hardt, på grunn av det glatte føret, så virket det som om Apriliaen stoppet raskere enn det meste annet. Det føltes nesten litt urettferdig. Jeg husker fortsatt tilsvarende treninger med GSX1100EF med heroisk innsats, uten at det pleide å imponere noen.

Egentlig var jeg nesten litt lettet over at det regnet. Foreløpig har jeg ikke vent meg helt til bremsene på Apriliaen. Tanken på å skulle kontrollere sykkelen når/dersom bakhjulet letter i litt fart er litt skremmende. Foreløpig har jeg ikke fått utforsket hvordan sykkelen oppfører seg under hard nedbremsing. Siden det regnet fikk jeg bare låsing av forhjulet, og det er jeg mere kjent med. Forøvrig merket jeg at jeg var ganske nærme å få stoppies helt på slutten av oppbremsingen. Med litt mykere dekk burde jeg kunne prestere stoppies også i regnvær. Enda en grunn til å kjøpe mykere gummi enn jeg egentlig trenger.

Bremsetreningen var igrunnen det jeg fikk mest utbytte av. Etter lunch kjørte jeg et 20min pass på den regnvåte banen. Det var forsåvidt en nyttig erfaring med hensyn til hvor mye grep man har ved regnkjøring. Farten var lav, og det ble ikke så mye utfoldelse. Jeg fikk et par ganger litt slipp på bakhjulet, og det slingret også litt på seg ut av noen av svingene. Jeg mente da at jeg antagelig ikke burde burde kjøre noe særlig fortere. Det interresante var at jeg da lå i samme hastighet som to store Kawaer fra midten av 80-tallet. Den ene hadde til og med påsitter. Riktignok var en av disse en viss beryktet person på Z1000, som kjørte fra alle i svingene i fjor, helt til han kjørte av banen. Men, man burde likevel forvente at sykkelen har noe dårligere grep i svingene. Det gjør at jeg lurer på hva dette kommer av. Som jeg ser det, er det følgende mulige forklaringer:

  1. Dunlop Sportmax 204 (ikke J) er noen drittdekk.

  2. Det sklir ikke selv om jeg tror det. Jeg er bare overnervøs.

  3. Folket på Kawa'ene kjører som galninger, men var heldige i år.

  4. Jeg gjør et eller annet galt, som gjør at grepet blir dårligere.

På tørr vei er ikke punkt 4 noen problem i vanlige veihastigheter. Dvs. i svingkjøring i opp til 100 km/t vil man normalt ikke få slipp. Derfor vil jeg neppe merke det ved vanlig kjøring på tørr vei, dersom sporvalg og brems/gassbruk gjør at jeg får mindre feste i dekkene. Jeg tror at akkurat det vil være viktigere ved kjøring på raskere baner med høyhastighetssvinger. Akkurat hva jeg eventuelt kan gjøre med det vet jeg ikke.

Jeg hadde også noe problemer med sporvalget. Vanligvis på tørt føre, pleier jeg å prøve å gå sent inn i svingen. Det virket som om det nå lønte seg bedre å kutte inn tidligere. I det minste var det det de fleste gjorde, i mye større grad enn meg. Ulempen med det, var at det da var ganske tørt i det sporet "alle" kjørte, men at det var glatt i det sporet jeg hadde lyst til å kjøre. Det ble til slutt til at jeg bare kjørte i det samme sporet som alle de andre.

Vel, etter 20 min. på våt bane, sa vi takk for oss og dro hjem. Akkurat da virket det utrolig at jeg gjorde dette frivillig, og i tillegg betalte for det.

Banekjøring i regn er definitivt ikke noe for meg.

- Morten , DoDRT#001